Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:967 (2008-2009)
Innlevert: 30.03.2009
Sendt: 30.03.2009
Besvart: 03.04.2009 av nærings- og handelsminister Sylvia Brustad

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Ved årsskiftet 2008-2009 signaliserte regjeringen i brev til Norsk Industri at de la arbeidet med industrikraftregimet dødt. Under statsministerens besøk i Sauda forrige uke ble det likevel lagt frem seks "industrikraft"-tiltak. I debatt på Dagsnytt18 25. mars 2009, gav statssekretær Slåke inntrykk av at tiltakene var rett rundt hjørnet.
Hvilke av statsministerens momenter var genuint nye i forhold til Åslaug Hagas tiltaksliste, innebærer de noen endringer i Hjemfallsregimet, og når får Stortinget de til behandling?

Begrunnelse

Regjeringen har en rekke ganger lovet industrien et industrikraftregime. I det forventer industrien noe mer enn muligheten til å inngå markedsbaserte kraftavtaler - en mulighet som de har den dag i dag. Regjeringen bruker nå den franske modellen som referanse. En slik modell innebærer at et innkjøpskonsortium forhåndsbetaler for kraft - som om de investerer i ny produksjon, og får kjøpe kraft til "selvkost". En av EUs årsaker for å godta en slik "markedstilpassing" er argumentet om forsyningssikkerhet, fordi man antar at kapitaloverføringen fra konsortiet til kraftselskapet over tid brukes til å bygge ut ny kraft. Det er derfor av interesse at regjeringen fremlegger en sak for Stortinget, slik at man får klarhet i om regjeringen legger opp til at en industrikraftløsning basert på fransk modell vil medføre nye kraftutbygginger, eller om man forventer at Statkraft kun skal selge kraft fra eksisterende portefølje. Ved sistnevnte tilnærming kan systemet bli langt mindre robust i forhold til innsigelser fra EU.

Sylvia Brustad (A)

Svar

Sylvia Brustad: Regjeringen er svært opptatt av vilkårene til kraftintensiv industri. Kraftintensiv industri er en viktig del av vår samlede konkurranseutsatte industri. Vi har arbeidet med ulike tiltak og rammevilkår på kraftområdet som har stor betydning for denne industrien. I St.prp. nr. 1 (2008-2009) la regjeringen fram tiltak for kraftintensiv industri. Her ble det slått fast at fundamentet i regjeringens tiltak overfor denne industrien på kraftområdet er en god kraftbalanse, muligheter til å inngå langsiktige, kommersielle kontrakter og de gode vilkår industrien har ved nettleie, ved fritak for eller reduksjon av el-avgift og gjennom støtteordninger hos Enova. Det ble videre slått fast at regjeringen stiller seg positiv til at industrien oppretter et innkjøpskonsortium for kraftintensiv industri. Regjeringen vil aktivt tilrettelegge for konsortiet ved at det kan gis tilskudd til de kraftintensive bedriftene som deltar. Regjeringen arbeider nå med nærmere kriterier for hvilke bedrifter som skal kunne være med i ordningen.

Konsolideringsmodellen for offentlig eierskap til vannkraftressursene åpner for at private aktører kan inneha inntil 1/3 av eierskapet i offentlige kraftselskaper. I tillegg har regjeringen lovfestet adgangen til omgjøring av konsesjonsvilkårene om tidsbegrensning og hjemfall dersom vannfall og kraftverk med hjemfallsvilkår overdras fra privat aktør til offentlig eier. Omgjøringsadgangen medfører at industriens eierskap til slike vannfall og kraftverk kan videreføres som deleierskap på inntil 1/3 etter industrikonsesjonsloven. Regjeringen har lagt fram et høringsnotat som åpner for at vannkraftproduksjon kan leies ut for perioder på inntil 15 år. Regjeringen tar sikte på å fremme et forslag om en utleieordning i nærmeste framtid.