Skriftlig spørsmål fra Torbjørn Røe Isaksen (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:973 (2008-2009)
Innlevert: 31.03.2009
Sendt: 31.03.2009
Besvart på vegne av: Finansministeren
Besvart: 16.04.2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Spørsmål

Torbjørn Røe Isaksen (H): Vil statsråden sørge for at frivillige lag og organisasjoner slipper denne momsbelastningen i fremtiden?

Begrunnelse

Hjartdal Røde Kors i Telemark er et av mange frivillige lag som rammes av dagens momsreglement, et reglement Frivillighet Norge mener utgjør en "skatt på frivillighet". Reglene påfører for eksempel Hjartdal Røde Kors ekstra utgifter ved kjøp av snøscootere.

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: Først vil jeg understreke betydningen av å ha et merverdiavgiftssystem som er bredt anlagt med færrest mulige fritaksordninger. Merverdiavgiften er en generell forbruksavgift som i utgangspunktet legges på alle varer og tjenester som omsettes i Norge. Det er derfor en direkte konsekvens av systemet at det skal betales merverdiavgift også når en frivillig organisasjon for eksempel går til innkjøp av nye snøscootere eller redningsutstyr, og slik har det vært fra merverdiavgiften ble innført i 1970. Merverdiavgiften er en av de viktigste finansieringskildene for staten ved at den innbringer over 200 mrd. kroner årlig. Dette tilsvarer nesten det som staten får i samlede direkte skatter (skatt på alminnelig inntekt, toppskatt, trygdeavgift og formuesskatt), og utgjør nesten tre ganger så mye som statens samlede rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner.
Inntektene fra merverdiavgiften brukes til å finansiere mange velferdsformål på statsbudsjettets utgiftsside, som for eksempel direkte tilskudd til frivillig arbeid. Statens bidrag gjennomføres ved tilskudd til ulike formål, kjøp av tjenester, gjennom tilskudd fra tippemidler og gjennom lotteritillatelser. I tillegg bevilges det årlig i underkant av 200 mill. kroner til frivillig sektor som refusjon av merverdiavgiftskostnader som sektoren har hatt ved kjøp av en rekke tjenester. Staten påvirker og fastlegger også i stor grad rammebetingelsene for frivillighetens inntektsskapende arbeid. Mange organisasjonskategorier sparer mye på at det offentlige bidrar med infrastruktur, rimelige lokaler, idrettsanlegg, transport, utlån av utstyr mv. Det er vanskelig å beregne verdien av slike naturalytelser, men merverdiavgift som en viktig inntektskilde for staten gjør slike bidrag mulige.
Som det er referert til i spørsmålet fra representant Torbjørn Røe Isaksen, har Frivillighet Norge betegnet merverdiavgiften som en skatt på frivilligheten. Jeg legger til grunn til at det da siktes til at store deler av frivillig sektor blir belastet med merverdiavgift på innkjøp, mens merverdiavgiftspliktige næringsdrivende har fradragsrett. En slik sammenlikning er etter min mening ikke treffende. Grunnen til dette er at denne sammenlikningen ser bort fra et vesentlig poeng, nemlig det at næringslivet fungerer som skatteoppkrever på vegne av staten. Fradragsretten henger nøye sammen med næringslivets plikt til å oppkreve merverdiavgift på alt hva de tar seg betalt for av avgiftspliktige varer og tjenester. Når en kiosk kan trekke fra all inngående avgift har dette direkte sammenheng med at kiosken også må beregne utgående avgift på alt som omsettes av kioskvarer. Denne plikten har til sammenlikning ikke den unntatte delen av frivillig sektor.
Når det gjelder spørsmålet om merverdiavgiftsbelastningen for frivillig sektor, er dette, som representanten er kjent med, et tema som Regjeringen er opptatt av. I 2009-budsjettet varslet Regjeringen en opptrapping av støtten til frivillig sektor med opp mot 1 mrd. kroner over noen år. Det ble videre signalisert at som ledd i opptrappingen av støtten til frivillig sektor i de enkelte statsbudsjettene, vil Regjeringen også ta stilling til hvordan støtten skal fordeles mellom ulike virkemidler innenfor statsbudsjettet, jf. omtalen i St.prp. nr. 1 (2008-2009) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
Regjeringen arbeider således med å vurdere ulike handlingsalternativer i tråd med Soria Moria-erklæringen som best kan ivareta de økonomiske vilkårene for frivillig sektor.