Skriftlig spørsmål fra Line Henriette Holten (KrF) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:985 (2008-2009)
Innlevert: 01.04.2009
Sendt: 01.04.2009
Besvart: 15.04.2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Line Henriette Holten (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Holten (KrF): Vi har fått informasjon om en person som har gjeld til det offentlige i form av ubetalt skatt og ubetalt barnebidrag. Han er trygdet, men blir trukket til nedbetaling av gammel gjeld i så stor grad at han må gå til sosialen hver måned for å få hjelp til livsopphold. Vi tror det er flere som er i samme situasjon.
Er det muligheter for avtaler mellom NAV og den enkelte kommune i tilfeller hvor det er åpenbart at forholdet som fører til behov for sosialhjelp ikke endres fra måned til måned?

Begrunnelse

Vi har fått informasjon fra en lege som har legetilsyn for lavterskeltilbudet for de narkomane som en kommunal oppgave ved siden av sin praksis. Han har en pasient som er blitt rusfri og forsøker å etablere et normalt liv.
På grunn av et tidligere broket liv har vedkommende stor gjeld til det offentlige i form av ubetalt skatt (skjønnslignet på grunn av manglende selvangivelse) og ubetalt barnebidrag. Han er nå trygdet, men blir trukket til nedbetaling av gammel gjeld i så stor grad at han må gå til sosialen hver måned for å få hjelp til livsopphold.
Situasjonen er med andre ord at staten gir, tar tilbake, og gir igjen for at vedkommende skal ha noe å leve av. Dette er uheldig for den det gjelder og skaper unødig offentlig byråkrati. Vedkommende føler det som en stor belastning å måtte gå på sosialen når han har en trygd som det var mulig å leve av, og dette forholdet føles så belastende at det truer hans rehabilitering.
KrF krever at statsråden ser på dette, og nøye vurderer om det er mulig å få til et samarbeid mellom NAV og kommunene som gjør at han og andre i hans situasjon sitter igjen med en trygd det går an å leve av uten å måtte gå til sosialen hver måned.

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: Økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven skal sikre at alle har tilstrekkelige midler til livsopphold, og er en skjønnsmessig ytelse. Sosialtjenesten har både rett og plikt til å utøve skjønn når det vurderes om det skal ytes stønad, og ved utmålingen av stønaden. Stønaden skal utmåles på grunnlag av en konkret vurdering av den enkeltes faktiske behov. Stønadsbehovet vil være bestemt av søkers utgifter sett i sammenheng med vedkommendes inntekter.

Loven gir ingen veiledning om det konkrete stønadsnivået eller hvor lang tid framover det kan fattes vedtak om stønad for. Dette vil det være opp til kommunen å vurdere i det enkelte tilfellet. I tilfeller der sosialtjenesten i kommunen eller NAV-kontoret kan legge til grunn at søker sine inntekter og utgifter vil forbli uendret over en lengre tid, og det er klart at søker vil ha behov for supplerende stønad for å sikre et nødvendig livsopphold, kan kommunen fatte vedtak om at søker skal få utbetalt stønad for en lengre periode. Søker vil da unngå å måtte søke om sosialhjelp hver måned.