Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1022 (2008-2009) Innlevert: 06.04.2009 Sendt: 06.04.2009 Besvart: 16.04.2009 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland
Elisabeth Vik Aspaker (H): Regjeringen har nylig presentert Nye byggesteiner i nord, og holder fast ved kunnskap som navet i nordområdestrategien. Samtidig er det skapt store forventninger til hvordan kunnskaps- og forskningsmiljøer i nord konkret kan bidra til kompetanseheving og innovasjon i næringslivet for å skape lønnsomme arbeidsplasser.Har Regjeringen noen strategi for hvordan man kan involvere samtlige høgskoler og universitetet mer aktivt, og for å sette særlig de minste bedriftene i stand til å skaffe seg nødvendig påfyll av kompetanse?
Tora Aasland: Det er riktig at Nye byggesteiner i nord slår fast at kunnskap er én av de ”viktigste byggesteinene for bærekraftig samfunns- og næringsutvikling” (s. 31). For å få til kompetanseheving også for de minste bedriftene, er det regjeringens syn at vi må bygge ut og hegne om hele ”næringskjeden” i nord på kompetansefeltet:Vi må stimulere til samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon mellom forsknings- og utdanningsinstitusjonene i nordområdene, slik at de kan bidra til en langsiktig og bærekraftig utvikling i nordområdene – og især til økt kunnskapsbasert verdiskaping og styrket konkurranseevne der nordområdene har naturgitte fortrinn. For at de regionale kunnskapsmiljøene skal kunne fylle sine roller i forhold til utdanning og være gode samarbeidspartnere for næringslivet, må de være på høyede med forskningsfronten på sine fagområder. Dette krever at regionale forskningsmiljøer samarbeider godt med forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt. Videre må vi sørge for at nordnorske bedrifter har mulighet til å rekruttere kvalifisert arbeidskraft. Kunnskapsmiljøene i nord er sårbare: Det er stort frafall fra videregående opplæring i Nord-Norge, og det er gjennomgående lav søkning til flere av høgskolene i landsdelen. Det er derfor viktig med stimuleringstiltak for fagmiljøene, slik at de kan rekruttere og holde på både gode fagfolk og studenter. Et eksempel på et slikt stimuleringstiltak er styrking av rekrutteringen til nordområderelevant forskning gjennom egne øremerkede stillinger. Avkastningen fra ordningen med regionale forskningsfond skal fra 2010 fordeles til grupper av fylker. Regjeringen satser på nordområdene. Om lag fem prosent av samlet avkastning settes av til de tre nordligste fylkene, i tillegg til de midlene som fordeles etter faste kriterier.Det er også et stort uutnyttet potensial i å styrke samspillet mellom høyere utdanning, forskning og næringsliv, som igjen er avgjørende for norske bedrifters konkurranseevne og for etableringen av en kunnskapsbasert økonomi. Ett eksempel på felles strategisk satsing for å styrke kunnskapsrettet infrastruktur over fylkesgrensene er ”Forskningsløft i nord”, som Regjeringen har initiert. Målet er å styrke og videreutvikle kunnskapsmiljøer i Nord-Norge gjennom langsiktig forskning i et nært samarbeid mellom forskningsmiljøer, utdanningsinstitusjoner og næringslivet innenfor reiseliv og arktisk teknologi. Herunder legges det vekt på at forskning skal danne grunnlag for innovasjon, næringsutvikling og verdiskaping. Et annet eksempel på en strategisk satsing er Energi-Campus Nord, der høgskolene i Finnmark og Narvik, universitetene i Stavanger, Trondheim og Tromsø og sammen tilbyr høyere utdanning i energirelaterte fag i Hammerfest, for å utnytte nærheten til Snøhvitanlegget og annen relevant industri og infrastruktur i Finnmark. Et tredje eksempel er et masterprogram i arktisk entreprenørskap som Universitetet i Tromsø gir i samarbeid med Göteborgs universitet og Chalmers tekniska högskola. Regjeringen har videre styrket bevilgningene til marin bioprospektering og bioteknologi. Gjennom dette ønsker regjeringen å fremme utvikling av næringsvirksomhet på grunnlag av marine ressurser. Regjeringen tar sikte på å legge frem en nasjonal strategi for marin bioprospektering høsten 2009.Kort oppsummert har Regjeringen en tredelt strategi for å nå målet om kompetanseheving, som også omfatter de små bedriftene i nord: - for det første å styrke og videreutvikle den kunnskapsmessige infrastrukturen i nordområdene, da nærværet av nasjonalt og internasjonalt konkurransedyktige kunnskapsinstitusjoner i nord er helt sentralt for å skape varige ringvirkninger for bosetting og næringsutvikling i landsdelen - for det andre å fremme nettverksdannelser og arbeidsdeling mellom de høyere utdanningsinstitusjonene i nord, da samarbeid om kunnskapsoppbygging etter regjeringens syn også vil bidra til å fremme næringsutvikling - for det tredje å styrke samarbeidet mellom næringsliv, høyere utdanning og forskning. La meg til sist minne om at ”Nye byggesteiner i nord” er en langsiktig strategi for de neste 10–15 årene, slik at det er den samlede innsatsen både fra denne og fra kommende regjeringer som til syvende og sist vil avgjøre hvorvidt vi vil lykkes fullt ut.