Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:992 (2008-2009)
Innlevert: 01.04.2009
Sendt: 02.04.2009
Besvart: 17.04.2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): For næringsdrivende som betaler forskuddsskatten for sent forfaller skatten for hele året til betaling. Dette følger av Skattebetalingslovens bestemmelser om forskuddsskatt, § 10-20 fjerde ledd.
Kan finansministeren redegjøre for hvorfor bestemmelsen er så streng, og mener finansministeren at regelen fortsatt burde være slik?

Begrunnelse

Skattebetalingslovens § 10-20 fjerde ledd lyder: "Blir en termin ikke betalt ved forfall, forfaller samtidig de etterfølgende terminer til betaling." Dette gir dramatiske konsekvenser for en næringsdrivende som betaler for sent. Skatteyteren kan bli påført en urimelig stor innbetaling som i mange tilfeller kan medføre konkurs.
Skattemyndighetene innkrever altså skatt for et helt år uten at inntekten engang er opptjent. At strenge skattebetalingsregler driver firmaer til konkurs er spesielt uheldig i dagens situasjon, med tiltagende arbeidsledighet og resesjon.
Skattebetalingsloven ble sist revidert i 2005. Den gang var det kun en teknisk revisjon med den hensikt å samle alle bestemmelser om skattebetaling i én lov. Det er på høy tid at innholdet i reglene i Skattebetalingsloven gjennomgås, med et fokus på misforholdet i skattemyndighetenes makt i forhold til skatteyter, med den hensikt å luke ut urimelige regler.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Forskuddsskatt skal betales av upersonlige skattytere, dvs. selskaper og innretninger som er selvstendige skattesubjekter, samt av personlige skattytere for inntekt og formue som det ikke foretas forskuddstrekk i.
For upersonlige skattytere forfaller skatten ordinært til betaling i to like store terminer i året etter inntektsåret, mens for personlige skattytere forfaller forskuddsskatten ordinært i fire like store terminer i løpet av inntektsåret. For upersonlige skattytere vil altså forfallstiden for forskuddsskatten alltid være etter at inntekten er opptjent.
Begrunnelsen for regelen om framskyndet forfall av etterfølgende terminer av forskuddsskatt, er at det gir mulighet for å sikre resterende terminer av forskuddskatten, særlig ved utleggspant dersom en termin misligholdes. Dette er en hensiktsmessig ordning, fordi det er økt sannsynlighet for at en eller flere av de etterfølgende terminene misligholdes når en termin først er misligholdt. En unngår i tilfelle å måtte avholde egen utleggsforretning for den eller de etterfølgende terminer som misligholdes.
Skatteoppkrever skal ved mislighold av en termin normalt være tilbakeholden med innfordringsskritt for de etterfølgende terminer utover å sikre kravet ved utleggspant. Unntak fra dette er bare aktuelt hvor det foreligger klare holdepunkter for at også de etterfølgende terminer vil bli misligholdt.
Dersom skattyter betaler den misligholdte termin, vil skatteoppkrever normalt utsette videre innfordring av de etterfølgende terminer til ordinært forfall, selv om de formelt også er forfalt til betaling. Det er også utarbeidet særskilte rutiner for å unngå at det skjer automatisk motregning i eventuell til gode-skatt ved skatteavregningen. Motregning kan likevel foretas, men da etter en konkret vurdering av misligholdssituasjonen. Skattyteren vil altså kunne få tilbakebetalt eventuell til gode- skatt for tidligere år selv om forskuddsskatten formelt er forfalt til betaling. Ordningen er videre slik at det ikke påløper forsinkelsesrenter før ordinær forfallstid for de terminer som har forfalt etter reglene om framskyndet forfall, jf. skattebetalingsloven § 11-1 tredje ledd. I slike tilfeller har det derfor normalt ikke særlig praktisk betydning for skattyter at de etterfølgende terminene av forskuddsskatt formelt har forfalt til betaling.
Ordningen gir indirekte et sterkt insitament til skattyterne til å overholde sine betalingsforpliktelser på forskuddsstadiet. Erfaringsmessig er det langt vanskeligere og betydelig mer ressurskrevende for det offentlige å kreve inn skattekrav jo lengre tid som gått siden inntekten ble opptjent.
Skattyter som ser at den utskrevne forskuddsskatt står i misforhold til aktuell inntekt, har oppfordring til å søke om nedsettelse eller bortfall av utskrivningen. Gjennom dette kan det dermed unngås at det er en urealistisk høy forskuddsskatt som misligholdes og derfor leder til de nevnte innfordringstiltak. Gitt at forskuddsutskrivningen er realistisk, er det ikke urimelig å ha et effektivt betalingspress som forhindrer mislighold.