Skriftlig spørsmål fra Øyvind Vaksdal (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:998 (2008-2009)
Innlevert: 02.04.2009
Sendt: 03.04.2009
Besvart: 17.04.2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Øyvind Vaksdal (FrP)

Spørsmål

Øyvind Vaksdal (FrP): Hva vil finansministeren gjøre for å rydde opp i og fjerne unødvendige skjema og ikke gjennomførbare krav fra SSB som skaper problemer for mange norske bedrifter?

Begrunnelse

Skjemaveldet i Norge er et stort problem for mange norske bedrifter. Massevis av tid og store ressurser brukes hver eneste dag på utfylling av både nødvendige og noen åpenbart unødvendige skjema. Statistisk Sentralbyrå (SSB) håndhever regelverket om rapportering meget strengt og viser ofte ingen vilje til fleksibilitet og fornuft.
Et av de siste eksempler jeg har blitt gjort oppmerksom på er krav overfor drosjesentraler. En drosjesentral i Haugesund har til punkt å prikke fulgt opp alle kravene fra SSB med opplysninger om egen drift. Det viser seg imidlertid at SSB også stiller krav til sentralen om rapportering fra virksomheten til de løyvehavere som er tilsluttet sentralen. Disse er selvstendige enheter med egne regnskap og egne rapporteringer som ikke har noe med sentralens virksomhet å gjøre. Likevel stilles det krav til sentralen om rapportering og SSB viser ingen imøtekommenhet eller fleksibilitet ved henvendelser om forholdene.
Manglende innrapportering blir besvart med mulkt, og sentralen har måttet stipulere rapporter for å tilfredsstille SSBs umulige og stivbente krav. Det er fra sentralens side gjort tydelig oppmerksom på at rapportene ikke er riktige, da dette ikke er mulig, men kun laget for å tilfredsstille SSBs krav.
Dette er et av mange eksempler på et skjemavelde som er ute av kontroll og rapporteringskrav som er umulige å gjennomføre.
Dette skaper i dag store problemer for mange bedrifter både ressursmessig og på annen måte.
Eksempelet jeg her har vist til oppfordrer også direkte til rapportering som er feilaktig, da det ikke er mulig å følge rapporteringskravene, og alternativet er mulkt. Dette medfører igjen at SSB med viten og vilje lager og offentliggjør feilaktige statistikker.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Tidlig på 2000-tallet ble det etterlyst bedre drosjestatistikk både av offentlige myndigheter, bransjeorganisasjoner og næringen selv. For å få etablert et datafangstopplegg med lavest mulig oppgavebyrde, besluttet SSB å hente ut noen hovedvariable fra drosjesentralenes fagsystemer. Sentralene rapporterer data kvartalsvis samlet for alle drosjeeiere som er tilknyttet den aktuelle sentralen (3. parts datainnhenting). Statistikkloven åpner for slik datainnsamling. Dette er stadfestet i brev fra Lovavdelingen i Justisdepartementet, datert 13. februar 2004. Gjennom Altinn mottar nå SSB hvert kvartal uttrekk fra fagsystemene fra om lag 120 drosjesentraler. Datakvaliteten er god og dekningen i ferd med å bli komplett, som følge av at fagsystemleverandører og drosjesentralene over tid har gjort noen tilpasninger i sine uttakssystemer. Statistikken vil bli publisert for første gang våren 2009, med kvartalstall tilbake til 1. kvartal 2007. Vedtak om opplysningsplikt som gjelder for alle drosjesentralene, er fattet i samsvar med den myndighet og kompetanse som SSB er gitt gjennom statistikkloven.

Når det gjelder den konkrete saken omtalt i spørsmålet har det i lengre tid vært både skriftlig og muntlig kontakt mellom SSB og den aktuelle drosjesentralen. Etter henvendelser fra sentralen har SSB ved flere anledninger vurdert om det foreligger kvalifiserte grunner til å ta sentralen ut av utvalget som utgjør grunnlaget for statistikken. Slike grunner anses ikke å foreligge. Drosjesentralen er også blitt gjort oppmerksom på muligheten til å anke vedtaket om opplysingsplikt til overordnet forvaltningsorgan. Det kan også nevnes at SSB i 2008 etter en konkret vurdering ettergav tvangsmulkten som ble ilagt sentralen for manglende innrapportering til drosjestatistikken.

Statistisk sentralbyrå arbeider for å holde oppgavebyrden for næringslivet på et så lavt nivå som mulig, og for å skjerme små bedrifter. Hovedelementer i strategien overfor oppgavegivere er:

• gjenbruk av administrative data,

• gjenbruk av egne data som er samlet inn for andre statistikkformål,

• uttrekk fra bedriftenes egne fagsystemer,

• innsamling av data fra tredjepart,

• forenkling av skjema og skjemautfylling.