Skriftlig spørsmål fra Øyvind Halleraker (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:999 (2008-2009)
Innlevert: 02.04.2009
Sendt: 03.04.2009
Besvart: 16.04.2009 av justisminister Knut Storberget

Øyvind Halleraker (H)

Spørsmål

Øyvind Halleraker (H): Mange lensmannskontor opplever i disse dager at de mister en viktig publikumsfunksjon, nemlig at passutstedelse sentraliseres til en større driftsenhet, i forbindelse med innføringen av biometriske pass.
Hvilke politiske retningslinjer har Regjeringen lagt for innføring og installering av de nye passkioskene, og er disse i tråd med Regjeringens uttalte mål om å styrke nærpolitiet?

Begrunnelse

I en såkalt faglig anbefaling fra PDMT blir det visstnok krevet at det utplasseres to-2 kiosker ved de lensmannskontor som får slike utplassert. Begrunnelsen er at en maskin kan gå i stykker! Konsekvensen blir at selv relativt store lensmannskontor med over 1500 passutstedelser i året står uten mulighet til å tilby denne publikumstjenesten. Det ser ut til at man blindt velger en sjablong-modell uten hensyn til spesielle demografiske eller yrkesmessige forhold og befolkningssammensetning. Heller ikke om det finnes asylmottak i kommunen, ser ut til å spille noen rolle. Dette medfører jo en stor ulempe for publikum, herunder økte kostnader. Det er vanskelig å se at dette er forenlig med uttalt politikk om å styrke distrikta, all den tid dette oppfattes å være et tiltak som svekker tjenestetilbudet ved lensmannskontorene. Mange oppfatter tvert imot dette som en bevisst nedbygging av lensmannskontorene.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Norge har som følge av Schengen-samarbeidet forpliktet seg til å lagre biometrisk informasjon i pass og reisedokumenter. Ved endring i passloven i 2005 ble det gitt særskilt hjemmel for elektronisk lagring av biometri i form av ansiktsfoto i passet. Stortinget har i disse dager til behandling en lovproposisjon som vil gi hjemmel til lagring av fingeravtrykk i pass. Utstyret som skal benyttes til innhenting av biometriske data kalles biometrikiosker. En slik biometrikiosk koster ca. 130.000 kr. Politiets data og materielltjeneste har beregnet at en biometrikiosk vil kunne håndtere rundt 7000 søknader pr. år.
Mange passøkersteder utsteder i dag et lavt volum pass, til tross for kort avstand til nærmeste søkersted. Ut fra dette synes det økonomisk ikke hensiktsmessig å opprettholde samtlige av dagens passøkersteder ved innføringen av nytt biometrifangstutstyr. Det er imidlertid klart at geografiske forhold er av betydning i vurderingen av hvilke søkersteder som skal opprettholdes. Det skal ved tilretteleggingen legges stor vekt på publikumsservice og brukervennlige løsninger.
Politidirektoratet har, basert på innhentede opplysninger fra alle politidistriktene, foretatt en kartlegging av behovet for biometrikiosker i de ulike politidistriktene. I vurderingen er det blant annet sett hen til hvor mange søkersteder det enkelte politidistrikt har pr. i dag, samt antall søknader i distriktet totalt og fordelt på de enkelte søkerstedene. Det er lagt vekt på hvilke søkersteder som bør opprettholdes i fremtiden under hensyntagen til antall søknader pr. søkersted og publikumsservice, og det er lagt til grunn at enkelte søkersteder med et lavt antall søknader må opprettholdes fordi reiseavstanden til publikum ellers ville blitt svært lang.
Ut fra dette er det totalt blitt bestilt 358 ordinære kiosker og tre mobile løsninger. Mange har grunnet mange utstedelser fått tildelt flere kiosker pr. søkersted. På steder hvor det normalt bare ville være behov for en biometrikiosk, vil det også i noen tilfeller plasseres to kiosker for å unngå situasjoner hvor et passkontor ikke kan utstede pass som følge av at en biometrikiosk er i ustand.
Fordelingen lokalt baseres på de ovennevnte prinsipper, men det er politimesteren i det enkelte politidistrikt som ut fra en helhetsvurdering bestemmer hvor biometrikioskene skal plasseres.
Det er imidlertid en forutsetning fra min side at dersom den pågående utplasseringen av biometrikioskene ikke imøtekommer publikums behov, vil fordelingen måtte kunne tas opp for eventuelle justeringer.
Avslutningsvis presiseres at gyldighetstiden på passene til personer over 16 år, er ti år.