Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten (KrF) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1009 (2008-2009)
Innlevert: 03.04.2009
Sendt: 06.04.2009
Besvart: 21.04.2009 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Dagfinn Høybråten (KrF)

Spørsmål

Dagfinn Høybråten (KrF): Hvordan vil statsråden sikre at det bygges gangbroer på de nye terminalene ved Stavanger Lufthavn Sola, og vil hun sørge for at Avinor følger diskriminerings- og tilgjengelighetsloven på en fullgod måte i denne saken?

Begrunnelse

Ifølge Stavanger Aftenblad 4. april har styret i Avinor, på styremøtet 3. april, skrinlagt planene om å bygge nye gangbroer i innenriksterminalen og to ekstra terminaler i utenriksterminalen. Styret i Avinor har imidlertid bedt om å få en utredning av den nye loven om tilgjengelighet og universell utforming. Nybygget vil stå ferdig uten gangbroer før jul i år, dersom statsråden ikke griper inn.
På spørsmål fra undertegnede datert 27. januar 2009, opplyste Statsråden i sitt svar, datert 06. februar 2009, at hun har bedt Avinor se hva som er mulig å gjøre for å bedre situasjonen ved Stavanger Lufthavn, Sola. Statsråden avventet en tilbakemelding fra Avinor. Videre opplyste Statsråden at hun som forvalter av det statlige eierskapet til Avinor ville følge opp spørsmålet om rettighetene til forflytningshemmede i eierdialogen med selskapet. Nå ber imidlertid styret i Avinor om en utredning av konsekvensene av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, hva angår forholdene på Sola.
Det er derfor grunn til å spørre om hvorvidt statsråden har tatt denne saken opp i eierdialogen med selskapet, og om innholdet i den varslede tilbakemeldingen fra Avinor. Videre forventer jeg at Statsråden følger opp denne saken på en fullgod måte slik at forholdene ved Stavanger Lufthavn Sola blir fullt ut universelt utformet i tråd med den nye tilgjengelighetsloven.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Jeg vil vise til at Regjeringen er opptatt av at alle skal ha lik rett til deltakelse i samfunnet, og Regjeringen har i denne sammenheng blant annet innført en ny lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven). Loven inneholder en egen bestemmelse om universell utforming som skal sikre en likeverdig tilgjengelighet, slik at flest mulig kan benytte hovedløsningen. Loven er generell og gjelder også for lufthavnene.
Noen passasjerer med redusert funksjonsevne vil ha behov for ulike former for assistanse. Innen luftfarten gir EØS-regelverk lufthavnene ansvaret for å gi assistanse til disse passasjerene. Ifølge dette regelverket skal standarden på assistenttjenestene fastsettes i forhandlinger mellom driverne og brukerne av lufthavnene. Etter min mening er ikke dette tilfredsstillende. For å sikre at passasjerer som trenger assistanse, skal få en god og verdig behandling ved alle norske lufthavner har jeg fastsatt en nasjonal minstestandard, som stiller detaljerte og omfattende krav til hvilke tjenester denne passasjergruppen har krav på.
De fleste lufthavnene i Norge er små og har bare tilbud om terminalløsning uten gangbru. Bare de aller største lufthavnene i Avinor – herunder Stavanger lufthavn, Sola – har hatt trafikkgrunnlag for å kunne forsvare investeringer i gangbruer. De siste årene har flyselskapene, særlig lavkostselskapene, i større grad begynt å etterspørre terminalløsninger uten gangbru også på de største lufthavnene. Bakgrunnen for dette er ønsket om å snu flyene raskere og på denne måten spare kostnader. Selskapenes drift må selvsagt tilpasses gjeldende regelverk.
Slik jeg oppfatter det, var den opprinnelige bakgrunnen for at de nye terminalene på Sola ble planlagt uten gangbruer i første byggetrinn, ønsket om å imøtekomme etterspørselen fra flyselskapene etter slike terminalløsninger. Avinor har i ettertid vurdert å forsere byggingen av gangbruer på de nye terminalene for å sikre maksimal tilgjengelighet, spesielt for rullestolbrukere, men kommet til at den økonomiske situasjonen i selskapet ikke tillater en slik investering nå. Avinor har imidlertid opplyst om at når selskapet får vite at det er rullestolbrukere blant passasjerene på et fly, gis dette flyet prioritet til parkering ved bru. Avinor erkjenner ellers at flere av de organisasjonene som representerer de funksjons- og bevegelseshemmede, burde vært involvert i prosessen rundt byggingen av de nye terminalene på Sola på et tidligere tidspunkt.
Som jeg har påpekt tidligere overfor Stortinget, vil myndighetene se til at Avinor og de andre lufthavneierne i Norge følger opp bestemmelsene i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, og likeens forsikre seg om at lufthavnene oppfyller kravene i minstestandarden for assistenttjenester til flypassasjerer med redusert funksjonsevne. Som forvalter av det statlige eierskapet til Avinor er spørsmålet om rettighetene til personer med redusert mobilitet også noe jeg følger opp i den løpende eierdialogen med selskapet. Dette er ikke til hinder for at Avinor og de andre lufthavneierne både har rett og plikt til å sette seg inn i gjeldende lover og forskrifter og vurdere konsekvensene av disse for sin virksomhet.
Avinor er klaget inn for likestillings- og diskrimineringsombudet for brudd på diskriminerings- og tilgjengelighetsloven i samband med de nye terminalene på Sola. Jeg vil også foreta en gjennomgang av hvorvidt utbygging uten gangbroer er i tråd med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.
Uavhengig av dette ser jeg at det har kommet fram gode argumenter for å forsere utbyggingen av gangbruer på de nye terminalene på Sola. Avinor er imidlertid i en situasjon med investerings- og finansieringsutfordringer. Disse utfordringene har blitt forsterket av effektene på trafikken og inntektene i Avinor av den internasjonale finanskrisen. Denne utviklingen gjør det nødvendig å foreta en grundig gjennomgang av rammevilkårene for Avinor. Dette er noe jeg vil komme tilbake til i eiermeldingen om Avinor som jeg tar sikte på å legge fram for Stortinget senere i vår.
Jeg er ellers fornøyd med at Avinor i dagens situasjon gir prioritet til parkering ved bru for fly med rullestolbrukere om bord. Jeg vil også peke på at det er viktig at organisasjonene som representerer personer med redusert mobilitet, blir trukket inn i planprosessene på et tidlig tidspunkt, slik at de løsningene som velges i størst mulig grad kan ivareta behovene til flest mulig av de reisende. Jeg er derfor tilfreds med at Avinor vil legge vekt på en god involvering av alle brukergrupper i sine utbyggingsprosjekter. Jeg er også fornøyd med at Avinor er i gang med en egen utredning om hva diskriminerings- og tilgjengelighetsloven har å si for selskapet.