Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1027 (2008-2009)
Innlevert: 15.04.2009
Sendt: 15.04.2009
Besvart: 23.04.2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Fra bankhold opplyses det at regjeringens innretning av bankpakkene er årsaken til at huseiere som har valgt borettslag som sin boligform hos mange banker nå må betale høyere rente på boliglån enn privatpersoner som er selveiere. Dette til tross for at boliglån gjennom borettslag er bedre sikret for långiver enn individuelt boliglån.
Hva vil finansministeren gjøre for å sikre at Regjeringens ulike tiltak for å sikre kapitaltilførsel til boligmarkedet og til lav rente også blir et tilbud som omfatter borettslag?

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Krisen i finansmarkedene internasjonalt er en viktig årsak til at mange banker har strammet til sin kredittpraksis. For å bedre bankenes likviditet og mulighetene for finansiering, etablerte myndighetene i oktober 2008 en bytteordning med en samlet ramme på 350 milliarder kroner. Denne bytteordningen (bankpakke 1) gir bankene mulighet til å bytte obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) mot statspapirer for en avtalt periode for at de skal bedre sin likviditet og mulighet for finansiering.

Myndighetene har løpende justert vilkårene i bytteordningen, slik at flest mulig banker skal kunne delta. Det er i tråd med signalene i Finanskomiteens innstilling og behandlingen i Stortinget. Blant annet har staten utvidet ordningen til at også OMF i næringslån og kommunelån kan godtas, i tillegg til lån sikret ved pant i bolig, atkomstdokument til bolig eller borettslagsandel. Også bankeide kredittforetak kan delta i ordningen.

De fleste banker har mulighet til å overdra fordringer på husholdninger med pant i bolig og næringseiendom med pant i annen fast eiendom til heleide eller deleide kredittforetak, dvs. også fordringer fra borettslag. Kredittforetaket kan igjen utstede obligasjoner med fortrinnsrett i disse låneporteføljene. Kredittforetaket finansierer kjøpet av de nevnte fordringene ved å utstede obligasjoner med fortrinnsrett. Innenfor regelverket er det kredittforetakene selv som bestemmer porteføljesammensetningen.

Det har vært jevnlige auksjoner i bytteordningen fra og med 24. november 2008. Det har blitt tildelt statspapirer til bankene for omtrent 100 mrd. kroner per 20. april 2009. Løpetiden for avtaler som inngås i 2009 er satt til inntil 5 år. I tillegg har Norges Bank gjennomført en rekke likviditetsfremmende tiltak, blant annet lengre løpetid på F-lån til bankene og utvidet låneadgang.

Bytteordningen synes sammen med tilbud av lange F-lån og lavere rente å ha bedret bankenes finansieringssituasjon. Risikopåslagene i pengemarkedene har kommet klart ned siden nivåene i høst, og aktiviteten i pengemarkedet har kommet i gang igjen. Dette er til fordel for både alle norske banker, store som små, og for alle norske bankkunder.

Hensikten med bytteordningen er å sørge for at bankenes finansieringskostnader generelt kommer ned på et normalt nivå. Det er på ingen måte gitt at en reduksjon i bankenes finansieringskostnader medfører en reduksjon i utlånsrenten bare til den kundegruppen som har bidratt til at bankene har kunnet være med i bytteordningen. Som sagt synes det som om likviditetstiltakene som ble satt i verk høsten 2008 har fungert godt, og at dette har kommet alle banker og lånekunder til gode. Det er vanskelig å anslå i hvilken grad bytteordningen har ført til lavere utlånsrenter, og hvordan fordelen er fordelt på lån til husholdninger og foretak. Dette avhenger av markedssituasjonen og konkurransesituasjonen i kredittmarkedet, og av bankenes egne vurderinger.

Jeg vil videre vise til at Norges Bank siden oktober 2008 har redusert styringsrenten med 3,75 prosentpoeng, til 2 prosent. Dette bidrar vesentlig til å lette situasjonen for norske husholdninger og bedrifter med lån. Norges Bank har videre varslet at renten kan bli satt videre ned utover i 2009.

Hvilken rente bankene setter på lån til borettslag, er det opp til bankene å avgjøre ut fra alminnelige kredittvurderingsprinsipper. Regjeringen har truffet flere tiltak for å styrke bankenes mulighet til utlån som skal kunne komme alle lånekunder til gode. Det har fra starten av vært åpent for at lån sikret ved pant i atkomstdokument til bolig eller borettslagsandel kan inngå som sikkerheter i en obligasjon med fortrinnsrett som benyttes i bytteordningen. Og som omtalt ovenfor er det også, ved en endring som vi foretok i november 2007, åpnet for at lån sikret ved pant i annen fast eiendom (eiendomshypoteklån) kan inngå som sikkerheter i ordningen. Verken regelverket for obligasjoner med fortrinnsrett i finansieringsvirksomhetsloven, som setter rammer for hvilke typer pantesikrede lån som kan inngå som sikkerheter i obligasjoner med fortrinnrett (OMF), eller bytteordningen som myndighetene etablerte i oktober 2008 hindrer bankene i å overdra fordringer fra borettslag til kredittforetak, som igjen utsteder OMF. Like fordringer er underlagt like regler, og likebehandles i bytteordningen. Innenfor regelverket er det bankene selv som bestemmer porteføljesammensetningen.