Ketil Solvik-Olsen (FrP): Regjeringen har lansert klimakurset "Klimaklok" for lærere. Kursholderne sier i en pressemelding 02. april at de skal hjelpe med å rydde opp i fakta. Klimavitenskapen er kompleks, med mange ulike hypoteser om konsekvensene ved økt menneskeskapt CO2-innhold i atmosfæren. Tilsvarende er det mange meninger om tiltak for utslippskutt og tilpasningsstrategi.
Har Regjeringen vært involvert i innholdet av kampanjen, og vil Regjeringen vurdere å opprette et bredt klimaråd, som reflekterer bredden i den vitenskaplige debatten?
Begrunnelse
Regjeringen lanserte klimakurset "Klimaklok" for lærere i ungdomsskoler og videregående skoler, som hadde første foredrag 16. april.
Kurset er utarbeidet på oppdrag for Klimaløftet, og i samarbeid med Naturfagsenteret og Bjerknessenteret for klimaforskning ved Universitetet i Bergen. Kursholdere er Siri Kalvig og polarhistoriker Tobias Thorleifssson.
Disse aktørene har i mediedebatten markert seg som svært offensive i sin støtte til FN klimapanels hypoteser, og tilsvarende svært kritiske/avvisende til forskere og forskningsmiljøene som vektlegger andre årsaksforklaringer eller omfanget av konsekvensene ved økt CO2-innhold i atmosfæren.
En pågående vitenskaplig debatt er i seg selv ikke ensbetydende med at man politisk skal vente med føre var tiltak. Derimot så er det i undervisningssammenheng viktig å stimulere både lærere og elever til å gjøre selvstendige vurderinger og resonnementer, basert på fakta og analysemetodikk. Dersom "Klimaklok" reflekterer innholdet i foredragsserien "Himmel og hav", så vil opplegget ikke inkludere de mange nyanser og uenigheter som tross alt eksisterer i den vitenskaplige debatten.
Et undervisningsopplegg om klimavitenskapen burde vært utarbeidet av et bredt "tverrfaglig" klimaråd, hvor et bredt knippe fagfolk med ulik vitenskaplig og forskningsrettet bakgrunn står bak. Da kan man sikre ved at man både presenterer objektive fakta, som nær sagt alle vitenskapspersoner står bak, og samtidig få en rimelig objektiv fremstilling av de uenigheter som fortsatt eksisterer innen vitenskapen. Et slikt råd kan også bidra til å få en ryddigere debatt, ved at ulike aktører samles ansikt til ansikt.