Bjørg Tørresdal (KrF): For en tid tilbake ble rapporten "I god tro" skrevet av advokat Thom Arne Hellerslia lagt frem. Hellerslia påpeker at det av UDI/UNE gjøres lite for å finne ut hvilket kristent samfunn en asylsøker som søker beskyttelse for forfølgelse pga. religiøs tilhørighet tilhører, og i hvilken grad nettopp dette trossamfunnet blir akseptert i hjemlandet.
Vil statsråden sette i gang et arbeid for å øke kompetansen i UDI/UNE, og landinfo når det gjelder situasjonen til konvertitter og trosforfulgte i land som Iran?
Begrunnelse
Iranere i Norge kan fortelle om fengsling, trakassering og tortur for kristne konvertitter i sitt hjemland. Likevel får iranske konvertitter avslag på sine asylsøknader i Norge. For å vurdere beskyttelsesbehovet til en som sier han har konvertert er det viktig å verifisere at konverteringen er reell. Det finnes imidlertid ingen rutine i UDI/UNE på at trosmiljøene som vedkommende tilhører, blir kontaktet som et ledd i denne verifiseringen.
KrF mener at ledere og medlemmer i trosmiljøet bør spørres som et ledd i verifiseringen av en søkers tro.
KrF mener det er bekymringsfullt at personer som oppgir at de i sitt hjemland blir forfulgt på grunn av sin tilhørighet til en bestemt religion, generelt har hatt vanskeligere for å få opphold i Norge enn for eksempel politisk forfulgte.
Advokat Hellerslia hevder i sin rapport at norsk praksis her er klart i strid med religionsfriheten.
KrF er bekymret for at Regjeringen ikke tar dette alvorlig. Hellerslia påpeker også at graden av tilknytning til en religion ikke trenger å være spesielt sterk for at det trengs beskyttelse, fordi det avgjørende er hvordan forfølgeren vurderer religionen. Det kan være et sterkt nok grunnlag for å bli forfulgt at man faktisk har konvertert, uavhengig av hvor sterk og dyp tilknytningen til den nye troen er, om man går i kirken eller moskeen e.l.
Rapporten påpeker også at søkernes rettssikkerhet er svak når de aller fleste ankesakene blir behandlet skriftlig og ikke i nemndmøte med personlig fremmøte. KrF deler dette synet.
UNE har i et avslag skrevet:
"I følge utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon ... kan iranske konvertitter opptre diskré, og lar troen være et privat forhold der reiligøs praksis skjer innenfor menighetens rammer, leve uten å få problemer med myndighetene. Problemer med myndighetene oppstår ved aktiv misjonerende virksomhet ovenfor muslimer, og det er derfor først og fremst personer blant lederskapet i de evangeliserende kirkene som kommer i myndighetens søkelys.
Nemnda legger til grunn at det ikke er slik at en som konverterer til kristendommen, av den grunn blir utsatt for forfølgelse i Iran. De som har vært spesielt utsatt, har i utgangspunktet vært konvertitter som har latt seg ordinere til prester og bedrevet aktiv utadrettet virksomhet med sikte på å omvende muslimer.
På denne bakgrunn legger nemnda til grunn at konvertitter ikke på generelt grunnlag risikerer forfølgelse i Iran."
KrF mener at dette viser at UNE legger til grunn at tro skal holdes privat. Dette strider mot religionsfriheten som klart beskytter individets rett til å ytre seg om sin tro, både i private og offentlige sammenhenger.