Skriftlig spørsmål fra Bjørg Tørresdal (KrF) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1045 (2008-2009)
Innlevert: 21.04.2009
Sendt: 22.04.2009
Besvart: 28.04.2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Bjørg Tørresdal (KrF)

Spørsmål

Bjørg Tørresdal (KrF): For en tid tilbake ble rapporten "I god tro" skrevet av advokat Thom Arne Hellerslia lagt frem. Hellerslia påpeker at det av UDI/UNE gjøres lite for å finne ut hvilket kristent samfunn en asylsøker som søker beskyttelse for forfølgelse pga. religiøs tilhørighet tilhører, og i hvilken grad nettopp dette trossamfunnet blir akseptert i hjemlandet.
Vil statsråden sette i gang et arbeid for å øke kompetansen i UDI/UNE, og landinfo når det gjelder situasjonen til konvertitter og trosforfulgte i land som Iran?

Begrunnelse

Iranere i Norge kan fortelle om fengsling, trakassering og tortur for kristne konvertitter i sitt hjemland. Likevel får iranske konvertitter avslag på sine asylsøknader i Norge. For å vurdere beskyttelsesbehovet til en som sier han har konvertert er det viktig å verifisere at konverteringen er reell. Det finnes imidlertid ingen rutine i UDI/UNE på at trosmiljøene som vedkommende tilhører, blir kontaktet som et ledd i denne verifiseringen.
KrF mener at ledere og medlemmer i trosmiljøet bør spørres som et ledd i verifiseringen av en søkers tro.
KrF mener det er bekymringsfullt at personer som oppgir at de i sitt hjemland blir forfulgt på grunn av sin tilhørighet til en bestemt religion, generelt har hatt vanskeligere for å få opphold i Norge enn for eksempel politisk forfulgte.
Advokat Hellerslia hevder i sin rapport at norsk praksis her er klart i strid med religionsfriheten.
KrF er bekymret for at Regjeringen ikke tar dette alvorlig. Hellerslia påpeker også at graden av tilknytning til en religion ikke trenger å være spesielt sterk for at det trengs beskyttelse, fordi det avgjørende er hvordan forfølgeren vurderer religionen. Det kan være et sterkt nok grunnlag for å bli forfulgt at man faktisk har konvertert, uavhengig av hvor sterk og dyp tilknytningen til den nye troen er, om man går i kirken eller moskeen e.l.
Rapporten påpeker også at søkernes rettssikkerhet er svak når de aller fleste ankesakene blir behandlet skriftlig og ikke i nemndmøte med personlig fremmøte. KrF deler dette synet.
UNE har i et avslag skrevet:

"I følge utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon ... kan iranske konvertitter opptre diskré, og lar troen være et privat forhold der reiligøs praksis skjer innenfor menighetens rammer, leve uten å få problemer med myndighetene. Problemer med myndighetene oppstår ved aktiv misjonerende virksomhet ovenfor muslimer, og det er derfor først og fremst personer blant lederskapet i de evangeliserende kirkene som kommer i myndighetens søkelys.
Nemnda legger til grunn at det ikke er slik at en som konverterer til kristendommen, av den grunn blir utsatt for forfølgelse i Iran. De som har vært spesielt utsatt, har i utgangspunktet vært konvertitter som har latt seg ordinere til prester og bedrevet aktiv utadrettet virksomhet med sikte på å omvende muslimer.
På denne bakgrunn legger nemnda til grunn at konvertitter ikke på generelt grunnlag risikerer forfølgelse i Iran."

KrF mener at dette viser at UNE legger til grunn at tro skal holdes privat. Dette strider mot religionsfriheten som klart beskytter individets rett til å ytre seg om sin tro, både i private og offentlige sammenhenger.

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: Jeg vil innledningsvis understreke at Norge gir asyl til personer som blir forfulgt på grunn av sin tro. Norge er bundet av Flyktningkonvensjonen, og det følger av denne at forfølgelse på grunnlag av religion danner grunnlag for flyktningstatus. Norge gir asyl til dem som fyller vilkårene i konvensjonen, herunder også til konvertitter.

Dette innebærer imidlertid ikke at alle som sier at de vil bli utsatt for slik forfølgelse, eller at alle som tilhører en gitt trosretning i et land, kvalifiserer for asyl. Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda foretar en bevisvurdering basert på fremlagte bevis og egne undersøkelser av relevante fakta, og vurderer hvorvidt den enkelte asylsøker har behov for beskyttelse. Det vurderes konkret og individuelt om eventuelle krenkelser av religionsfriheten eller andre menneskerettskrenkelser, innebærer at utlendingen vil bli utsatt for forfølgelse, og dermed ha rett til internasjonal beskyttelse.

Utlendingsmyndighetens enhet for landinformasjon (Landinfo) innhenter relevant informasjon om landene Norge mottar asylsøkere fra. Landinfo baserer seg på en rekke uavhengige kilder. I tillegg til dette foretar utlendingsmyndighetene egne reiser. På denne bakgrunn har utlendingsmyndighetene meget god kunnskap om forholdene i de enkelte land.

Jeg har tillit til at Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda foretar sine vurderinger på bakgrunn av korrekt faktum og tilstrekkelig landinformasjon, som sikrer at personer som søker om asyl i Norge får den beskyttelsen de har krav på i henhold til våre folkerettslige forpliktelser.