Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1058 (2008-2009)
Innlevert: 23.04.2009
Sendt: 24.04.2009
Besvart: 30.04.2009 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

André N. Skjelstad (V)

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): I Bondebladet den 23.april 2009 hevdes det at melk er den produksjonen der flest slutter.
Er statsråden enig i at situasjonen innenfor melkeproduksjonen i norsk landbruk er bekymringsfull?

Begrunnelse

Økonomien i melkeproduksjonen er for dårlig og Bondeladet, 23.april 09, hevder at situasjonen det siste året ikke er blitt bedre. Melk er den produksjonen der flest bønder slutter. Det blir i artikkelen pekt på at den generelle lønnsomheten er for dårlig.

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: De ferske tallene i Resultatkontrollen fra Budsjettnemnda for jordbruket viser at antall jordbruksbedrifter med melkeku har gått ned fra 22 659 i 1999 til 12 539 i 2008. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig nedgang på 6,4 %. I dette tallet telles imidlertid samdrifter som én jordbruksbedrift. De 2 066 samdriftene som var registrert i 2008 består av 5 087 enkeltbruk. Mange av brukene som er ”borte” har derfor i realiteten gått inn i samdrifter.

I perioden 1999 til 2008 har årlig nedgang i antall jordbruksbedrifter som driver med vinterfõra sauer vært 4,1 %, for purker 8,5 % og for verpehøner 8,4 %. Tallene viser at det også er andre sektorer enn melkeproduksjonen som har hatt en betydelig reduksjon i antall driftsenheter. Antall jordbruksbedrifter med slaktekylling har derimot økt med 1,4 %.

Årsakene til nedgangen i antall jordbruksbedrifter er sammensatte, og for melk spiller etablering av samdrifter en sentral rolle. Jeg ser på etableringen av samdrifter som et positivt bidrag til utviklingen i melkesektoren.

Jeg ser imidlertid klart at norsk jordbruk også har utfordringer, først og fremst når det gjelder økonomi og sosiale vilkår. Denne regjeringen har bedret inntektsmulighetene for bøndene og lagt til rette for bedre velferdsordninger.

Senest i jordbruksoppgjøret i fjor ble det videre lagt til rette for leie av kvote og for nyetablering i melkesektoren. Gjennom dette har vi økt fleksibiliteten i kvoteordningen, styrket enkeltbrukene og økt likebehandlingen mellom de ulike former for landbruksforetak på dette området.

Det er store behov for investeringer i norsk jordbruk, og ikke minst gjelder det innenfor melkesektoren. Jeg opplever samtidig at det er betydelig investeringslyst og -evne når jeg reiser rundt i landet. Det er viktig at det gjennom landbrukspolitikken legges til rette for at næringsutøverne kan møte utfordringene med framtidstro. Her er støtte til investeringer gjennom BU-ordningene et viktig virkemiddel.

Jeg vil, blant annet gjennom de kommende jordbruksforhandlingene, arbeide for videre forbedringer i de økonomiske og velferdsmessige rammevilkårene i jordbruket og slik at vi kan sikre en positiv utvikling også i melkesektoren.