Skriftlig spørsmål fra Jon Jæger Gåsvatn (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1060 (2008-2009)
Innlevert: 23.04.2009
Sendt: 24.04.2009
Besvart: 30.04.2009 av kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell

Jon Jæger Gåsvatn (FrP)

Spørsmål

Jon Jæger Gåsvatn (FrP): Viser til mitt skriftlige spørsmål nr. 970, samt statsrådens svar datert 3.april d.å.
Ser ikke statsråden at det er en vesentlig forskjell i forhold til de elever som har gått på skoler som tilbyr programfag i musikk, dans og drama, eller idrettsfag og som ikke har tilbud i de høyere undervisningsnivå som kreves for å få full studiekompetanse og de elever som går på andre videregående skoler hvor det er mulig å korrigere sine valg når regelverket endres midt i skoleløpet?

Begrunnelse

Mitt spørsmål handler om elever ved skoler som har en musikk/dans/drama profil og ikke allmenne videregående skoler. Dette er elever som ved opptak var innstilt på å bruke 4 år på videregående (3år vs + 1 år privatist). De ble ved opptak forespeilet at de gjennom et slikt løp skulle konkurrere i primærkvote ved opptak til høyere utdanning. Når så regelverket ble endret i 2007 hevder statsråden at elevene skulle ha justert sine fagvalg. Den virkelighet statsråden beskriver omfatter ikke disse elevene. Skolen de går ved har ikke tilbud om høyere undervisningsnivå i realfag, som kreves for å få full studiekompetanse. Lundehaugen skole, som i dette tilfellet var omtalt, kan ikke tilby undervisning i disse fag. Når eleven i Vg2 velger, er dette innenfor musikk, dans eller drama - og bare det.
Følger en statsrådens resonnement er det valget de da stilles overfor, å skifte videregående skole og trolig ta 1. klasse på nytt. Statsrådens svar er korrekt for elever som studerer ved skoler som allerede tilbyr full studiekompetanse, men hva med elever på skoler som ikke gjør det, slik som MDD skoler og skoler som tilbyr idrettsfag.
Disse elvene har forholdt seg til den informasjonen de fikk ved opptak, noen har eksplisitt fått forsikringer fra skolen om at de gjennom et 3+1 løp, ville konkurrere i primærkvoten. Når så regelverket endres underveis i skoleløpet, har de ingen mulighet til å justere de valg de har tatt. Svaret fra statsråden er etter undertegnedes oppfatning ikke dekkende for disse elevene. De vil nå måtte bruke skoleåret 2009/2010 på å skaffe seg full studiekompetanse, og vil på grunn av regelendringene etter det undertegnede erfarer, stille med et "handikapp" på omkring 10 poeng. Statsrådens svar til undertegnede i Stortinget 11. mars då om at elever ikke skulle sitte igjen med problemene hvis skolen eller utdanningsmyndighetene har gjort feil blir i så tilfelle kun en tom frase.

Bård Vegar Solhjell (SV)

Svar

Bård Vegar Solhjell: Representanten Gåsvatn spør om jeg ikke ser at det er forskjell for elever som går på ulike videregående skoler når det gjelder mulighetene til å ta de fag som kreves for å få full studiekompetanse.

Det er riktig at ikke alle videregående skoler har det samme tilbudet verken når det gjelder antall utdanningsprogram eller hvilke programfag elevene kan velge mellom. Dette betyr at rundt om i landet finnes det forholdsvis mange elever som ikke får oppfylt alle sine fagvalg på den skolen de naturlig sogner til. Disse elevene må enten velge blant de tilbud denne skolen har, eller flytte til en annen skole.

Opplæringsloven gir ingen elever rett til å få alle sine fagønsker oppfylt ved en bestemt videregående skole. Som kjent er ungdommenes rett til videregående opplæring knyttet til at de ved oppstart av sin videregående opplæring har rett til å komme inn på ett av tre alternative utdanningsprogram på vg1, og deretter rett til to års videregående opplæring innenfor dette utdanningsprogrammet. Det er fylkeskommunene som skal oppfylle denne retten, og det er fylkeskommunene selv som bestemmer hvilke tilbud som skal gis ved den enkelte skole. Fylkeskommunene kan også oppfylle en ungdom sin rett ved å kjøpe plass hos andre skoleeiere.

Alle som består videregående opplæring på et av de tre studieforberedende utdanningsprogrammene får generell studiekompetanse. Utdanningsprogram for musikk, dans og drama og utdanningsprogram for idrettsfag er begge studieforberedende utdanningsprogram, dvs. at de som fullfører og består denne opplæringen vil få generell studiekompetanse som fastsatt i forskrift om opptak til høyere utdanning, med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler (UH-loven).

Til de aller fleste høyere studier er opptakskravet generell studiekompetanse. Det er ikke grunnlag for å si at generell studiekompetanse er en form for ufullstendig studiekompetanse. Til enkelte studier er det imidlertid i tillegg fastsatt spesielle opptakskrav oftest i form av krav om bestemte programfag (tidligere studieretningsfag) fra videregående opplæring. Til for eksempel medisinstudiet består det spesielle opptakskravet av programfag innen realfag. De som ønsker å oppnå både generell studiekompetanse og spesiell studiekompetanse til et bestemt studium i løpet av sin ordinære 3-årige videregående opplæring må velge studiespesialiserende utdanningsprogram og innenfor dette ta de programfag som er nødvendige for å få den spesielle studiekompetansen.

Hvert år er det flere av dem som fullfører 3-årige videregående opplæring med oppnådd generell studiekompetanse som deretter velger å ta tilleggsfag for å skaffe seg opptaksgrunnlag til et bestemt studium. Siden det verken er knyttet noen rett til å få slik tilleggskompetanse når en allerede har bruk opp sin rett på tre år, eller at noen har krav på å få fagene til spesiell studiekompetanse på en bestemt skole, må disse personene forsøke å skaffe seg denne utvidede kompetansen ved skoler som er villig til å tilby slik opplæring.

Som jeg skrev i mitt svar til representanten Gåsvatn 03.04.2009 er grunnlaget for å få utstedt førstegangsvitnemål at en fullfører sin videregående opplæring på de normale tre år. Jeg beskrev også i svaret bakgrunnen for innføringen av førstegangsvitnemål og prosessen rundt innføringen. Jeg vil igjen si at den statlige informasjonen i 2007 til utdanningssektoren om innføringen av førstegangsvitnemål og kvote for søkere med førstegangsvitnemål fra og med 2009, var slik at alle som ønsket det kunne tatt nødvendige skritt til å få justert sine fagvalg. I denne sammenheng nevner jeg også at de som eventuelt gjør omvalg av utdanningsprogram vil kunne få førstegangsvitnemål selv om omvalget fører til forlenget opplæringstid ut over tre år med videregående opplæring.

Det er ikke slik som representanten Gåsvatn antyder at de nye reglene om beregning av tilleggspoeng ved opptak til høyere utdanning vil være til ulempe for en bestemt søkergruppe. De endrede reglene om beregning av tilleggspoeng gjelder for alle søkere til høyere utdanning fra og med høsten 2009 helt uavhengig av når vedkommende har opparbeidet seg studiekompetanse. Det er på nåværende tidspunkt heller ikke mulig å si noe om poenggrensene ved årets opptak til høyere utdanning. Det vil vi først vite etter at opptaket er gjennomført.