Skriftlig spørsmål fra Dagrun Eriksen (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1063 (2008-2009)
Innlevert: 23.04.2009
Sendt: 24.04.2009
Besvart: 30.04.2009 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Dagrun Eriksen (KrF)

Spørsmål

Dagrun Eriksen (KrF): Tamiler som lykkes i å komme seg i live ut av krigssonen nord i Vanni-regionen blir i stor grad sendt til flyktningleire i Vavuniya-regionen, Der er skoler tatt i bruk som flyktningleire. Mange barn som skulle fått sin skolegang der i dag er henvist til skoler som ligger så langt unna at de i praksis mister sitt skoletilbud.
Har utenriksministeren opplysninger om omfanget av dette problemet og hva vil Norge gjøre for å sikre at tamilske barn i praksis ikke mister sin tilgang til utdanning?

Begrunnelse

Bruk av skoler som flyktningleire i Sri Lanka, skaper nå problemer for barn som har rett til skolegang. Ikke minst for unge tamiler er utdanning meget viktig. Økende drop out kan skape nye problemer for de barn det gjelder og dessuten skape ny bitterhet og følelse av urettferdig behandling. Det er derfor viktig at skoletilbudet opprettholdes i de tamilske områdene på Sri Lanka.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Jeg viser til tidligere spørsmål og svar i forbindelse med den humanitære katastrofen som nå utspiller seg nord på Sri Lanka, senest Miljø-og utviklingsministerens svar i Stortingets spørretime 29. april.

Norge har et sterkt engasjement i den nåværende situasjonen, som OCHAs leder John Holmes beskrev som to parallelle humanitære kriser den 28. april. Situasjonen er som kjent kritisk for de titusener sivile som er igjen i den såkalte ”no fire zone” i området kontrollert av LTTE. Vi står også overfor en krise når det gjelder de opp mot 200 000 internt fordrevne som har kommet uti regjeringskontrollert område, og hvor flere forventes å komme ut. Mottaksapparatet er ikke i stand til å ta dem imot på tilfredsstillende vis, og de humanitære aktørene står overfor store utfordringer også her.

Norge arbeider aktivt i forhold til begge disse humanitære krisene. Vi har lenge arbeidet for at de internt fordrevne - både de som er inne i ”no fire zone” og de som kommer over i regjeringskontrollert område - skal få den behandling de har krav på. Vi har tatt aktivt til orde for at internt fordrevne raskest mulig skal få flytte tilbake sin sine hjemområder. Vi innser at det kan være praktiske hindringer for å få til dette umiddelbart – bl.a. er det behov for å rydde flere landområder for landminer og ueksploderte bomber og granater for å muliggjøre retur. Allikevel ser vi behovet for en høy profil når det gjelder imøtekommelsen av de internt fordrevnes behov og rettigheter – inkludert returspørsmålet og retten til fri bevegelse.

Når det gjelder tamilske barns tilgang til utdanning, er det helt klart en utfordring å imøtekomme dette i en tid der en stor andel av den tamilske sivilbefolkningen er internt fordrevet, og situasjonen er preget av den humanitære krisen som utspiller seg. Det å legge til rette for adekvat utdanning har i høy grad sammenheng med å få på plass en humanitær respons som står i forhold til de utfordringene vi nå ser på bakken. Raskest mulig retur av internt fordrevne vil også bidra til å normalisere situasjonen og forenkle tilretteleggingen av utdanning for tamilske barn. Norsk humanitær bistand til den nødlidende sivilbefolkningen omfatter også tiltak direkte rettet mot barn. Blant annet er det flere lærere og førskolelærere blant de internt fordrevne, og også disse kan bidra. Det er samtidig viktig at den opprinnelige befolkningen i områdene leirene ligger kan komme tilbake i en normaltilværelse så raskt som mulig – og at skolegangen til barna ikke blir unødvendig skadelidende. Så langt er 65 mil. kr. blitt avsatt, og det foregår nå en fordeling til FN-organisasjonene, Røde Kors og frivillige organisasjoner. For øvrig vil jeg vise mer generelt til vårt humanitære engasjement på Sri Lanka.

Hovedsaklig kan jeg peke på fire hoveduttrykk for Norges engasjement i den nåværende humanitære situasjonen:

For det første støtter vi opp om de humanitære organisasjonene og aktørene som søker å bistå sivilbefolkningen og de internt fordrevne som er rammet av konflikten. Vi arbeider for å bidra til at hjelpeorganisasjonene får adekvat tilgang til den nødlidende befolkningen i en ekstremt vanskelig situasjon.

Vi samarbeider tett med FN og ulike norske og lokale frivillige organisasjoner for å sikre at humanitær bistand når frem til dem som er rammet av denne konflikten. Vi arbeider også, direkte og i samarbeid med andre givere, overfor srilankiske myndigheter for å sikre at FN og frivillige organisasjoner får best mulige arbeidsvilkår, inkl. adekvat tilgang til internt fordrevne som kommer ut av konfliktområdet.

For det andre har Norge bidratt til økt internasjonalt engasjement i forhold til den humanitære situasjonen i Sri Lanka. Norge har blant annet arbeidet for at FN skulle få en viktigere rolle. De siste ukene har flere høystående FN-tjenestemenn besøkt landet, inkludert generalsekretærens stabssjef Vijay Nambiar, og OCHAs leder John Holmes. FN spiller nå den mest sentrale rollen i bestrebelsene på å få sivilbefolkningen ut av det området LTTE fremdeles kontrollerer, samt å få tilgang til alle deler av regjeringens mottaksapparat. Norge har oppfordret partene til å akseptere et bredere FN-engasjement.

USA har nå også en langt sterkere pådriverrolle enn tidligere, og Norge kan i denne sammenheng bidra med informasjon og ideer, ikke minst på grunn av vår mangeårige kontakt med LTTE. I skrivende stund besøker også Storbritannias utenriksminister David Miliband og Frankrikes utenriksminister Bernard Kouchner Sri Lanka. Norge har også i denne sammenheng bidratt.

For det tredje tar vi opp sentrale, humanitære spørsmål direkte i vår kontakt med partene. Denne kontakten setter oss i stand til å øve press direkte på partene – noe som er viktig nå. Vi understreker overfor partene deres humanitære forpliktelser, og opprettholder løpende kontakt. Vi oppfordrer stadig LTTE til å gi sivilbefolkningen den bevegelsesfrihet de har krav på, inkludert muligheten til å reise ut av krigssonen. Likeledes oppfordrer vi myndighetene til å opprettholde sine menneske- og humanitærrettslige forpliktelser overfor de som kommer ut, og å gi rom for en adekvat internasjonal rolle i mottak og registrering av internt fordrevne. Videre oppfordrer vi begge parter til humanitær våpenhvile slik at sivile kan komme seg ut av krigssonen og nødhjelp inn.

For det fjerde har Norge i kraft av sin særlige rolle i konflikten vært engasjert i en rekke ulike sammenhenger for å få en slutt på krigshandlingene, og vi gjentar stadig at vi er villige til å bidra til en prosess for en varig politisk løsning på konflikten, slik dette bl.a. er reflektert i offentlige uttalelser fra regjeringens side og i felleskap med ”co chairs” og de nordiske utenriksministere. En varig løsning for de internt fordrevne som nå i stor grad befinner seg i Vavuniya, har også sammenheng med behovet for en politisk løsning på konflikten.