Skriftlig spørsmål fra Jan Sahl (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1065 (2008-2009)
Innlevert: 23.04.2009
Sendt: 24.04.2009
Besvart: 30.04.2009 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Jan Sahl (KrF)

Spørsmål

Jan Sahl (KrF): Tamiler som nå flykter ut av krigssonen er redde for å bli langtidsinternert i lukkede leire, og ønsker i stedet å vende tilbake til sine gamle hjem eller bo hos familie eller slektninger.
Vil utenriksministeren - bilateralt eller via internasjonale organer - be Sri Lankas Regjering sørge for at flyktningleirene i praksis fungerer som et tilbud for de som trenger det, ikke som tvungen internering?

Begrunnelse

Tamilske flyktninger som de siste dagene i økende omfang har kommet seg ut av krigssonen nord på Sri Lanka, sendes i stort omfang til lukkede leire i Vavuniya-regionen litt lenger sør. Der interneres de oftest i lukkede flyktningleire hvor de tilbys mat og tak over hodet, men ellers ikke får frihet til å ta del i normalt arbeid og kontakt med slekt og familie.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Jeg viser til tidligere spørsmål og svar i forbindelse med den humanitære katastrofen som nå utspiller seg nord på Sri Lanka, senest Miljø-og utviklingsministerens svar i Stortingets spørretime 29. april.

Norge har et sterkt engasjement i den nåværende situasjonen, som OCHAs leder John Holmes beskrev som to parallelle humanitære kriser den 28. April. Situasjonen er som kjent kritisk for de titusener sivile som er igjen i den såkalte ”no fire zone” i området kontrollert av LTTE. Vi står også overfor en krise når det gjelder de omlag 200 000 internt fordrevne som har kommet uti regjeringskontrollert område, og hvor flere forventes å komme ut. Mottaksapparatet er ikke i stand til å ta dem imot på tilfredsstillende vis, og de humanitære aktørene står overfor store utfordringer også her.

Norge arbeider aktivt i forhold til begge disse humanitære krisene. Vi har lenge arbeidet for at de internt fordrevne - både de som er inne i ”no fire zone” og de som kommer over i regjeringskontrollert område - skal få den behandling de har krav på. Vi har tatt til orde for at internt fordrevne raskest mulig skal få flytte tilbake sin sine hjemområder. Vi innser at det kan være praktiske hindringer for å få til dett umiddelbart – bl.a. er det behov for å rydde flere landområder for å muliggjøre retur. Allikevel ser vi behovet for en høy profil når det gjelder imøtekommelsen av de internt fordrevnes behov og rettigheter – inkludert returspørsmålet og retten til fri bevegelse. Norge har også tatt til orde for at man i større grad bør søke å etablere flyktningleire nærmere sivilbefolkningens bosteder i Vanni og således unngå den store konsentrasjonen av internt fordrevne i Vavuniya-området.

Hovedsaklig kan jeg peke på fire hoveduttrykk for Norges engasjement i den nåværende humanitære situasjonen:

For det første støtter vi opp om de humanitære organisasjonene og aktørene som søker å bistå sivilbefolkningen og de internt fordrevne som er rammet av konflikten. Vi arbeider for å bidra til at hjelpeorganisasjonene får adekvat tilgang til den nødlidende befolkningen i en ekstremt vanskelig situasjon.

Vi samarbeider tett med FN og ulike norske og lokale frivillige organisasjoner for å sikre at humanitær bistand når frem til dem som er rammet av denne konflikten. Vi arbeider også, direkte og i samarbeid med andre givere, overfor srilankiske myndigheter for å sikre at FN og frivillige organisasjoner får best mulige arbeidsvilkår, inkl. adekvat tilgang til internt fordrevne som kommer ut av konfliktområdet.

For det andre har Norge bidratt til økt internasjonalt engasjement i forhold til den humanitære situasjonen i Sri Lanka. Norge har blant annet arbeidet for at FN skulle få en viktigere rolle. De siste ukene har flere høystående FN-tjenestemenn besøkt landet, inkludert generalsekretærens stabssjef Vijay Nambiar, og OCHAs leder John Holmes. FN spiller nå den mest sentrale rollen i bestrebelsene på å få sivilbefolkningen ut av det området LTTE fremdeles kontrollerer, samt å få tilgang til alle deler av regjeringens mottaksapparat. Norge har oppfordret partene til å akseptere et bredere FN-engasjement.

USA har nå også en langt sterkere pådriverrolle enn tidligere, og Norge kan i denne sammenheng bidra med informasjon og ideer, ikke minst på grunn av vår mangeårige kontakt med LTTE. I skrivende stund besøker også Storbritannias utenriksminister David Miliband og Frankrikes utenriksminister Bernard Kouchner Sri Lanka. Norge har også i denne sammenheng bidratt.

For det tredje tar vi opp sentrale, humanitære spørsmål direkte i vår kontakt med partene. Denne kontakten setter oss i stand til å øve press direkte på partene – noe som er viktig nå. Vi understreker overfor partene deres humanitære forpliktelser, og opprettholder løpende kontakt. Vi oppfordrer stadig LTTE til å gi sivilbefolkningen den bevegelsesfrihet de har krav på, inkludert muligheten til å reise ut av krigssonen. Likeledes oppfordrer vi myndighetene til å opprettholde sine menneske- og humanitærrettslige forpliktelser overfor de som kommer ut, og å gi rom for en adekvat internasjonal rolle i mottak og registrering av internt fordrevne. Videre oppfordrer vi begge parter til humanitær våpenhvile slik at sivile kan komme seg ut av krigssonen og nødhjelp inn.

For det fjerde har Norge i kraft av sin særlige rolle i konflikten vært engasjert i en rekke ulike sammenhenger for å få en slutt på krigshandlingene, og vi gjentar stadig at vi er villige til å bidra til en prosess for en varig politisk løsning på konflikten, slik dette bl.a. er reflektert i offentlige uttalelser fra regjeringens side og i felleskap med ”co chairs” og de nordiske utenriksministere. En varig løsning for de internt fordrevne som nå i stor grad befinner seg i Vavuniya, har også sammenheng med behovet for en politisk løsning på konflikten.