Skriftlig spørsmål fra Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1068 (2008-2009)
Innlevert: 24.04.2009
Sendt: 24.04.2009
Besvart: 30.04.2009 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP)

Spørsmål

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP): Importører av eplekonsentrat mener at forskrift FOR 2002.07-05 nr. 828 - om individuelle tollnedsettelser og fordeling av tollkvoter til konserveringsindustrien, virker unødvendig byråkratiserende og vanskeliggjørende for industrien.
Vil statsråden omarbeide forskriften slik at den blir mer i tråd med de behov som industrien har og bidra til en forenkling?

Begrunnelse

1. Sesongens kvote blir fastsatt på bakgrunn av forrige årets forbruk. Dette gir en veldig konservativ fordeling. Endringer i markedet fanges ikke opp før etter, dette er ikke holdbart. Bedrifter som satser offensivt legger volumbudsjetter til grunn for sitt arbeid og investeringer fremover. Derfor blir man hindret i sin utvikling ved at fjorårets tildeling skal gjelde. Dette er hemmende.
2. Dagens ordning er upraktisk og byråkratisk. Når norsk andel av eple er brukt, burde det vært en a konto ordning med avregning ved kvoteårets slutt. I dagens ordning må bedriftene forutsi eget forbruk og må forskuttere råvaretoll (ca. 300 %) ved økt produksjon. SLF mener vi skal forutsi produksjonen opp til 12 måneder i forveien, mens de selv ligger 6 måneder etter (1.10.-1.3.).
3. Tildelingen blir ikke gjort i tide. Industrien kan ikke sitte i 2 uker uten råvare for å vente på saksbehandlingstid i Statens Landbruksforvaltning. Dette skjer vanligvis 3 ganger pr. år. Ved kvoteårets start (1.10.), ved endelig fordeling (1.3.) og ved søknad om tilleggskvoter ved slutten av kvoteåret. Dette kan gjelde så mye som 6 uker pr. år.

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: Landbruks- og matdepartementets fastsatte 7. mai 2002 forskrift om individuelle tollnedsettelser og tollkvoter til konservesindustrien (konservesforskriften). Forskriften har som formål å stimulere innenlands produksjon av råvarer til denne industrien. Innenfor denne målsettingen skal industrien samtidig sikres nødvendig supplement av importerte råvarer til lavest mulig tollbelastning.

Blant råvarene som omfattes av forskriften, er eplekonsentrat som brukes bl.a. i produksjonen av eplejuice og eplenektar. Den norske produksjonen av eplekonsentrat er basert på epler som av kvalitetsmessige eller andre årsaker ikke omsettes til konsum.

Norsk produksjon av eplekonsentrat dekker bare en mindre del av behovet for eplekonsentrat. Konservesindustrien har således en meget stor import av eplekonsentrat, i første rekke fra EU og Kina. Denne importen reguleres av bestemmelsene i konservesforskriften.

Forskriften er utformet slik at norsk eplekonsentrat først skal sikres avsetning. Den totale importkvoten for eplesaftkonsentrat det enkelte år fastsettes derfor med utgangspunkt i foregående års forbruk, men med fratrekk for norsk produksjon inneværende år.

Kvoteåret for eplekonsentrat går fra 01.10 til 30.09. Det foretas en a-konto fordeling av kvoter basert på forbruksoppgaver fra industrien før kvoteåret er omme. A-konto kvotene er tilgjengelige fra 1. oktober. Endelig fordeling av kvoter skjer senest 1. mars på bakgrunn av endelig innrapportering for foregående kvoteår.

Dersom konservesindustrien kan dokumentere betydelig økning i forbruket av eplekonsentrat, kan Statens landbruksforvaltning (SLF) etter søknad øke den totale importkvoten. Etter forskriften er det også åpnet for at konservesbedrifter som har fått andel i den totale importkvoten, kan omfordele andelene seg imellom. Slik omfordeling av kvoteandeler skjer i betydelig grad. SLF har etablert systemer som gir oversikt over de enkelte bedriftenes forbruk, noe som gjør det enklere å omfordele kvoteandeler mellom bedriftene.

SLF opplyser at dersom konservesbedrifter i kortere periode ikke har tilgang til importkvote, kan dette skyldes at søknad om kvoteutvidelse med nødvendig kvoteutvidelse ikke er sendt i tide, eller at bedriftene ikke har undersøkt om andre aktører har ledige kvoteandeler. SLF understreker viktigheten av at konservesindustrien selv følger opp frister for rapportering m.v., slik at ikke kvotefordelingen blir forsinket.

Etter min oppfatning er forskriften og forvaltningen av denne så vidt fleksibel at konservesbedrifter får tilgang på importkvoter for eplekonsentrat med en rimelig arbeidsinnsats. Jeg ser det ikke som aktuelt å åpne for fri import av eplekonsentrat uten å ha sikkerhet for avsetning av norsk produksjon.

Jeg vil for øvrig nevne at departementet nå forbereder en større gjennomgang av konservesforskriften der utgangspunktet er todelt: stimulans til økt norsk råvareproduksjon og administrativ forenkling.