Skriftlig spørsmål fra Øyvind Korsberg (FrP) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:1080 (2008-2009)
Innlevert: 27.04.2009
Sendt: 28.04.2009
Besvart: 06.05.2009 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Øyvind Korsberg (FrP)

Spørsmål

Øyvind Korsberg (FrP): Fiskeridirektøren vil ha et forbud mot ålefiske fra 1.1.2010, samtidig som EU forsetter sitt fiske. Det norske ålefisket er på 2-300 tonn, noe som er en tiendepart av det EU-fiskerene lander årlig. Et eventuelt norsk forbud vil derfor ikke ha noen annen virkning at norske arbeidsplasser forsvinner.
Vil statsråden sørge for at norske fiskere får samme rammevilkår for ålefiske som fisker i EU?

Helga Pedersen (A)

Svar

Helga Pedersen: Bakgrunnen for spørsmålet er at Fiskeri- og kystdepartementet nylig har mottatt forslag fra Fiskeridirektoratet om forvaltningsplan for europeisk ål, som blant annet innebærer forbud mot fiske av ål fra 1. januar 2010.

Bestandssituasjonen for europeisk ål er alvorlig (ål står oppført på Artsdatabankens Norsk Rødliste for 2006 innen høyeste kategori – kritisk truet), og mot denne bakgrunn nedsatte Fiskeridirektoratet i april 2008 en arbeidsgruppe for å skaffe et best mulig kunnskapsgrunnlag for forvaltningen av ål, samt å belyse mulige tiltak og reguleringer som bør iverksettes i Norge. Rapporten har vært gjennom en høringsprosess, og Fiskeridirektoratet har etter en omfattende vurdering funnet det tilrådelig å frede ålen for en periode, i kombinasjon med en rekke andre tiltak.

Fiskeri- og kystdepartementet mottok Fiskeridirektoratets forslag den 14. april 2009, og saken er nå til behandling i departementet. Jeg er videre kjent med de argumenter som er fremført av næringen og forskere med hensyn til valg av forvaltningsplan.

EU har stilt krav til sine medlemsland om å presentere hver sin forvaltningsplan som tar høyde for den alvorlige bestandssituasjonen hos europeisk ål. Flere av landene har nå vedtatt, eller kommer trolig til å vedta, planer som innebærer forbud mot fortsatt fiske. Det foreligger imidlertid, etter det departementet kjenner til, fremdeles ingen helhetlig og generell forvaltingsplan som skal regulere den enkelte fisker i EU. Således er det vanskelig å si hvilke rammevilkår for ålefiske som vil gjelde for fiskere i EU.

Fiskeri- og kystdepartementet har høye ambisjoner om en bærekraftig forvaltning av de viltlevende marine ressursene, og det er viktig for meg å sørge for at den endelige beslutningen om forvaltningsplan for ål bygger på forvaltningsprinsippet i havressursloven, slik at artsmangfoldet bevares og næringen kan oppnå høyest mulig utbytte på lang sikt. Jeg er videre opptatt av at Norge skal være en pådriver overfor EU i disse spørsmålene. Hensynet til næringen på kort sikt skal ivaretas så langt det lar seg gjøre, men dette betinger at vi finner det mulig innenfor bestandens nåværende biologiske rammer og utsikter til gjenoppbygging.