Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1081 (2008-2009)
Innlevert: 27.04.2009
Sendt: 28.04.2009
Besvart: 06.05.2009 av samferdselsminister Liv Signe Navarsete

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Transportører av levende dyr (hester) møter store problemer når man skal transportere hester til diverse aktiviteter. Transportørene av levende dyr mener at transport av levende dyr er omfattet av unntak i kjøre og hviletidsbestemmelsen. SVV er til tider uenig. Dersom SVV sitt syn skal følges, vil dette innebære brudd på dyrevernloven og dyras velferd opp i mot kjøre og hviletidsbestemmelsene.
Kan statsråden klargjøre hvilke lover og regelverk transportørene skal forholde seg til med ev. henvisning?

Begrunnelse

Transport av levende dyr (hest) har lange tradisjoner i Norge. Dessverre opplever nå bransjen store problemer i forhold til hvordan man skal forholde seg til lovverket. Dette gjelder både i forhold til hvilket lovverk som er overordnet. Dette gjelder blant annet dyrevernsloven og kjøre og hviletidsforskriftene. I det daglige opplever man til stadighet at tolkningen er situasjonsbetinget i forhold til hvordan lovene og regelverket forvaltes. Det er også fra Landbruksdepartementet uttalt at man forutsetter at avgrensinger gjøres slik at transportsituasjonen for næringa ikke blir unødig forvansket. Transportørene uttaler selv at det må komme nye forskrifter for hestetransport, noe som også departementet støtter opp om i Ot.pr. nr. 15 (2008-2009). Transportørene ønsker også at det i forbindelse med utarbeidelsen av eventuelle nye forskrifter for transport av levende dyr, (hest) så bør det nedsettes et utvalg hvor også bransjen gis anledning til å delta med representasjon, for å sikre at både trafikksikkerheten og dyrevelferden kan ivaretas på en god måte.

Liv Signe Navarsete (Sp)

Svar

Liv Signe Navarsete: Gjennom forskrift av 2. juli 2007 nr. 877 om kjøre- og hviletid for vegtransport i EØS § 1 gjelder EU sitt regelverk om kjøre- og hviletid som norsk forskrift. De viktigste reglene om kjøre- og hviletider fremgår av forordning (EF) nr. 561/2006.
Kjøre- og hviletidsreglene får i utgangspunktet anvendelse på godstransport der kjøretøyets totale masse, medregnet vekten av tilhenger eller semitrailer, overstiger 3,5 tonn. Fra dette utgangspunktet gjør forordningen en rekke unntak. I artikkel 3 foretar forordningen en avgrensning av dens anvendelsesområde og slår fast at flere transporttyper faller helt utenfor kjøre- og hviletidsregelverket. Artikkel 13 gir den enkelte EU/EØS-stat opsjon på å fastsette flere ulike nasjonale unntak gjeldende for sitt territorium.
Det følger av artikkel 3, bokstav h) at godstransport av ”ikke-kommersiell art” er unntatt fra kjøre- og hviletidsreglene så fremt kjøretøyets (eller kombinasjonen av kjøretøy og tilhenger) største tillatte masse ikke overstiger 7,5 tonn. Hestetransport av ikke-kommersiell karakter gjennomført med kjøretøy med største tillatte masse under 7,5 tonn faller dermed utenfor kjøre- og hviletidsreglene.
Ovennevnte forskrift om kjøre- og hviletid § 2 første ledd jf. forordning (EF) 561/2006 artikkel 13 bokstav b)slår videre fast at landbruks- og oppdrettsforetak, med egne kjøretøy eller med kjøretøy innleid uten fører, innenfor en radius av inntil 100 km fra stedet der foretaket er hjemmehørende, unntas fra kjøre- og hviletidsreglene når de utfører godstransport knyttet til foretakets næringsvirksomhet. Dette unntaket vil typisk kunne få anvendelse på en gårdbruker, et hestesenter eller liknende som med eget eller innleid kjøretøy selv forestår transport av virksomhetens hester.
Hestetransport av ikke-kommersiell art og virksomheters egentransport av hester er dermed i betydelig grad unntatt fra kjøre- og hviletidsreglene. Transporter av kommersiell karakter, utført av innleide eksterne transportører er likevel omfattet av reglene. Dette må antas å ha sammenheng med at konkurransesituasjonen for denne typen transport i EØS-området har blitt ansett til å være av en slik karakter at kjøre- og hviletidsreglene bør gis anvendelse av hensyn til trafikksikkerheten, sjåførenes arbeidsvilkår og siktemålet om å skape mest mulig like konkurranseforhold.
De hensyn som ligger til grunn for henholdsvis vegtrafikkregler, herunder kjøre- og hviletidsreglene og reglene om dyrevern, dyrevelferd og transport av levende dyr kan etter omstendighetene være kryssende. Det foreligger likevel ikke en regelkollisjon i rettslig forstand. Norsk lovgivning har en fragmentarisk karakter og dyrevern- lovgivningens krav om at levende dyr skal transporteres til bestemmelsesstedet ”snarest mulig” må derfor avstemmes mot annet relevant regelverk. Vegtrafikklovgivningens regler om for eksempel kjørefart og kjøre- og hviletid kan følgelig ikke fravikes for at dyretransporten skal komme frem raskere. I denne forbindelse vises det likevel til at kjøre- og hviletidsreglene bare gjelder for transport av levende dyr i begrenset grad.
Gjeldende dyrevernlov inneholder ikke selv materielle krav til transport av levende dyr, men overlater reguleringen av dyretransport til forskrifter hjemlet i loven. Kravet om at transporten skal gjennomføres ”snarest mulig” er fastsatt i forskrift 2. april 2001 nr. 384 om transport av levende dyr § 4 femte ledd. Denne forskriften § 23 gir nærmere regler om hvor mange timer hester kan transporteres i ett strekk, hvor ofte de skal ha fôr og vann og hvor lenge de skal få hvile. Disse reglene er i samsvar med forordning (EF) nr. 1/2005 om vern av dyr under transport og tilknyttede aktiviteter. Forordningen er gjennomført i norsk rett.
Gjennom ot.prp. nr. 15 (2008-2009) om lov om dyrevelferd har regjeringen foreslått å lovfeste noen generelle og overordnete krav til transport av levende dyr. I proposisjonen presiserer imidlertid Landbruks- og matdepartementet at nærmere bestemmelser for transport av levende dyr også i fremtiden i stor grad vil måtte forskriftsfestes. Ot.prp. nr. 15 har blitt behandlet av Odelstinget som på dette punkt ikke har gjort endringer i regjeringens forslag. Saken avventer behandling i Lagtinget. Mattilsynet utarbeider for tiden utkast til nye nasjonale forskrifter om transport av landdyr.
Når det gjelder transportørers nærmere deltakelse og involvering i prosesser omkring utarbeidelse av eventuelle nye forskrifter om transport av levende dyr, henvises det til Landbruksdepartementet som rette instans. Jeg vil likevel påpeke at Samferdselsdepartementet gjerne bidrar til å balansere de kryssende hensyn som kan gjøre seg gjeldende.
For meg er det svært viktig at ulike typer transporter av levende dyr i størst mulig grad ivaretar hensynet til dyrevelferd. I den forbindelse viser jeg til at jeg vil henvende meg til EFTA sitt overvåkningsorgan, for å oppnå tilpasninger i det unntaket fra kjøre- og hviltidsreglene som gjelder transport av levende dyr fra gård til slakteri. Denne problemstillingen har jeg tidligere i år også tatt opp med Europakommisjonen.
Avslutningsvis vil jeg også nevne at Europakommisjonen har opplyst til Samferdselsdepartementet at de jobber med en mulig revisjon av forordning (EF) nr. 1/2005, for å bedre tilpasse den forordning (EF) nr. 561/2008.