Skriftlig spørsmål fra Vera Lysklætt (V) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:1085 (2008-2009)
Innlevert: 28.04.2009
Sendt: 29.04.2009
Rette vedkommende: Arbeids- og inkluderingsministeren
Besvart: 07.05.2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Vera Lysklætt (V)

Spørsmål

Vera Lysklætt (V): I dok. 8:95 (2005-2006) "Tiltak for å bekjempe fattigdom og forebygge gjeldsproblemer" ba en enstemmig Familie- og kulturkomité regjeringen om å få kartlagt hvordan den økonomiske rådgivningstjenesten i kommunene fungerer, og kartlegge behov og virkninger av denne type rådgivning.
Har statsråden kartlagt hvordan den økonomiske rådgivningstjenesten i kommunene fungerer?

Begrunnelse

Forbrukerrådet har foretatt en kartlegging av gjeldsrådgivningen i kommuner og bydeler. Bare 12 av 430 kommuner og 15 bydeler får "godkjent". Av 100 oppnåelige poeng, får mange kommuner -5.

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: Da økonomisk rådgivning hører under Arbeids- og inkluderingsdepartementets fagområde, har jeg fått oversendt spørsmålet fra kommunal- og regionalministeren til besvarelse.

På oppdrag fra tidligere Sosial- og helsedirektoratet gjennomførte Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) i 2006 en landsdekkende kartlegging av økonomisk rådgivning i kommunene. Hovedfunnene kan oppsummeres slik:

- Den økonomiske rådgivningstjenesten/gjeldsrådgivningen er en nødvendig tjeneste. Selv i økonomiske oppgangstider behandler kommunene en stor mengde saker hvor gjeld er et hovedtema.

- Den store saksmengden nødvendiggjør både ressurser, god planlegging og kvalitetssikring av tjenesten.

- Rådgivernes faglige bakgrunn virker god, og den innholdsmessige utviklingen på utdanningssiden indikerer at kompetansen har økt betraktelig de seneste årene. Kompetanseressursene er imidlertid ulikt fordelt. Det må fortsatt satses på kompetanseheving og nettverk for å sikre at særlig de kontorene hvor bare en person har gjeldsrådgivning som oppgave får den nødvendige faglige støtten rundt seg.

- Rådgiverne mener stort sett at deres arbeidsfelt er høyt prioritert. Der hvor prioriteringen er lav er det enkelte ting som tyder på at det kan foreligge ressursmangel i forhold til etterspørselen. Det kan være at organiseringen av tjenesten er uheldig. Dette er et felt der man bør se nærmere på – kanskje særlig på mellomstore kontorer hvor prioriteringen av tjenesten vurderes lavest.

Funnene viser at den totale saksmengden for hele landet i 2006 var ca. 18 000 saker. I 15 000 av disse sakene kom en fram til en løsning og 62 pst. av disse igjen var kreditor trukket inn i løsningsprosessen.

Den totale saksmengden i 2006 må altså betegnes som relativt stor. Til sammenlikning ble det behandlet langt færre gjeldssaker i 1991-1994, en periode der mange fikk gjeldsproblemer.

Den store saksmengden i 2006 illustrerer at det er behov for økonomisk gjeldsrådgivning i et velferdssamfunn, også i perioder med økonomisk oppgang og lav arbeidsledighet. SIFOs gjennomgang viser også at økonomisk rådgivning gjennom kommunene er mer kjent og tilgjengelig nå enn tidligere. Videre viser undersøkelsen at 1/3 av sakene dreide seg om personer som vanligvis ikke oppsøker sosialtjenesten. Tilbudet om økonomisk rådgivning gjennom sosialkontorene når altså ut til et bredere lag av befolkningen.

I tillegg til undersøkelsen gjennomført av SIFO, har kommunene fra og med 2007 rapportert om økonomisk rådgivning i KOSTRA.

Jeg mener det er viktig å sikre en god tjeneste på området økonomisk rådgivning. Siden 2004 har en nasjonal arbeidsgruppe, nå i regi av Arbeids- og velferdsdirektoratet, gradvis trappet opp arbeidet med å legge til rette for utviklingen av økonomisk rådgivning i kommunene. Formålet er blant annet å sikre best mulig kvalitet på den økonomiske rådgivningen i kommunene, samt å gi informasjon og øke bevisstheten omkring tjenesten. Arbeidet med å sikre kvalitet på tjenesten er videreført i 2009.