Jon Jæger Gåsvatn (FrP): Når kan Stortinget forvente å få en avklaring med forslag til tiltak for å sikre norske skoleelever sitteplass på skolebussen?
Begrunnelse
Ved behandlingen av Dokument 8:28 (2007-2008) den 13.mars 2008, ble det fattet et anmodningsvedtak om at Regjeringen skulle vurdere muligheten for å innføre påbud om sitteplass for skolebarn i skoleskyss med buss. Arbeidet skulle starte opp etter at rapporten "Sikkerhet knyttet til transport av skolebarn i buss" var lagt frem for departementet. Etter det undertegnede erfarer, mottok Samferdselsdepartementet rapporten fra SINTEF i mai 2008.
Siden Regjeringen Stoltenberg II overtok i 2005, har 140 skoler blitt lagt ned i Norge og enda flere elever er gjort avhengig av skoleskyss. Fra hele landet meldes det om elever som må stå i overfylte skolebusser. "Elevene uttrykker redsel fordi det ikke er noe å holde seg i" (Nye Troms 13.januar). I Sarpsborg har bussen som brukes til å frakte elever fra Varteig kjørt av veien to ganger og FAU og Østfold Transportarbeiderforening vil ha fjernet ståplassene på skolebussene (Sarpsborg Arbeiderblad 21.mars). På Sørlandet etterlyser foreldreutvalget i Vennesla et ståplassforbud og de karakteriserer elevene som står i bussen som "levende prosjektiler" (Fædrelandsvennen 25.april)
Vi står snart foran starten på et nytt skoleår. Fylkeskommuner skal innhente anbud på skoleskyss. Tar en utgangspunkt i hvilke fylkeskommuner som har krav om sitteplass for skolebarn og sammenligner med rammetilskuddet staten yter pr. innbygger, så kan det se ut som det er en viss sammenheng mellom hvilke fylker som ser seg økonomisk i stand til å håndtere et slikt krav.
Undertegnede har tidligere sagt at det er lite som tyder på vond vilje fra fylkespolitikere når det gjelder å prioritere sikkerheten for skolebarn, men det kan skorte på økonomien for å få det til. Dette var også bakgrunnen for FrP sine representantforslag om at Staten må dekke merutgiftene til å sikre sitteplass til alle skoleelever på skolebussen.
At SINTEF rapporten konkluderer med at det kunne vært 1589 færre skader som betinger skolefravær hvis alle fikk sitteplass, burde ut fra vår vedtatte null-visjon, tilsi at tiltakene ble satt inn. At vi så langt har vært heldige og i stor grad unngått dødsfall og alvorlige skader burde tale for at vi nå kan være "føre var". Undertegnede håper vi ikke må vente til det skjer en alvorlig ulykke med mange involverte før det blir tatt politisk affære. I en slik sak er det vel ingen som ønsker å komme i ettertid og si "hva var det vi sa"!