Skriftlig spørsmål fra Ulf Isak Leirstein (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1100 (2008-2009)
Innlevert: 29.04.2009
Sendt: 30.04.2009
Besvart: 08.05.2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Ulf Isak Leirstein (Uav)

Spørsmål

Ulf Isak Leirstein (FrP): Ved bruktimport av kjøretøy kan man velge en alternativ beregningsmetode for bruksfradrag i engangsavgiften. Denne beregningen er bindende, slik at om avgiften blir høyere med denne beregningsmetoden, kan man ikke velge vanlig beregning av engangsavgift isteden.
Synes ikke finansministeren importør burde kunne få velge den laveste summen av de to beregningsmetodene, slik at ikke den som importerer en bil risikerer å sitte med en uforutsett stor kostnad?

Begrunnelse

Ved første gangs registrering av bruktimporterte kjøretøy, skal det gis et fradrag i avgiften beregnet etter kjøretøyets alder. Fradragene er angitt prosentvis i en tabell bygget på gjennomsnittlig prisfall for kjøretøy i Norge. Fra 1. mai 2007 ble det innført en ny alternativ metode for beregning av bruksfradraget.
Det ønskes også opplyst statistikk over hvor mange tilfeller av alternativ beregning som førte til høyere avgift, samt maksverdi, minimumsverdi og gjennomsnittsverdi av avviket. Det samme ønskes for beregninger som ga lavere avgift. Totalt antall slike beregninger ønskes også opplyst.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Ved førstegangsregistrering av motorvogner i det sentrale motorvognregisteret skal det betales engangsavgift. Bruktimporterte kjøretøy gis et prosentvist fradrag i avgiften basert på kjøretøyets alder. Fradragene skal avspeile det gjennomsnittlige verdifallet på det norske bruktbilmarkedet. Den avgiftspliktige kan også be om en alternativ avgiftsberegning. Denne er basert på hvilket verdifall det enkelte kjøretøy har hatt på det norske bruktbilmarkedet. Systemet er gjennomført ved at bruksfradrag beregnes på ordinær måte i forbindelse med registrering. Når avgiften så er betalt, kan den avgiftspliktige be om alternativ fastsettelse. Avhengig av resultatet vil det i så fall skje et etteroppgjør hvor den avgiftspliktige får tilbakebetalt, eller må etterbetale avgift. Dersom den avgiftpliktige ber om alternativ fastsettelse er valget bindende.
Muligheten for å be om alternativ avgiftsberegning ble innført 1. mai 2007. Bakgrunnen for endringen var en grunngitt uttalelse (reasoned opinion) fra ESA, hvor det ble konkludert med at de norske bruksfradragene var i strid EØS-avtalen. ESA hevdet at måten avgiften ble fastsatt på, ikke var nøyaktig nok, og at metoden for avgiftsberegningen derfor måtte legges om.
Systemet med prosentvise fradrag gjør det enkelt å fastslå hva avgiften blir. Dette er en fordel også for de avgiftspliktige, som raskt og uten bistand kan forutberegne avgiften. Da den alternative metoden ble innført, ble det vist til at det tidligere systemet hadde såpass klare fordeler, ikke minst for de avgiftspliktige, at det burde videreføres i størst mulig grad.
Dersom valget av alternativ metode ikke var bindende, ville det trolig medføre at svært mange ville søke for å finne det gunstigste alternativet. Det ville blitt svært krevende og omfattende for avgiftsmyndighetene å beregne et så stort antall kjøretøy etter begge metoder. Å fastsette bruksfradraget etter den alternative metoden krever nøyaktig informasjon om det aktuelle kjøretøyet, herunder kjøretøyets verdi på det norske bruktbilmarkedet. Denne beregningen kan ikke sammenlignes med beregning etter hovedtabellen som utelukkende baseres på kjøretøyet alder.
Verdivurderingen bygger på tilgjengelige oversikter over bl.a. bruktbilpriser og nybilpriser på det norske markedet. Hvilke publikasjoner som benyttes er publisert på tollvesenets internettsider. Prislistene er også gjort tilgjengelig for publikum i samtlige ekspedisjonsenheter hos tollvesenet. Tilgjengeligheten for privatpersoner ble forbedret ved utvikling av en web-basert løsning pr 1. desember 2008, der priser kan bli oppgitt via internett/e-post.
Toll- og avgiftsdirektoratet har gjennom tydelig informasjon, kalkulator på nettet og veiledning av de avgiftspliktige m.m. forsøkt å legge forholdene til rette slik at de avgiftpliktige selv skal kunne avgjøre hvilken av to beregningsmåter som vil gi den laveste avgiften. Siden avgiftsmyndighetene ikke har anledning til å gi bindende forhåndsvedtak, kan imidlertid ikke avgiftsmyndighetene forhåndsberegne avgiften for den avgiftpliktige. Dette gjelder for så vidt også beregningen etter hovedmetoden, selv om problemstillingen her sjelden kommer på spissen siden metoden er så enkel. Det er også en grense for hvor langt avgiftsmyndighetene kan veilede i et konkret tilfelle uten å bli ansvarlig for eventuell feilinformasjon. Som nevnt ovenfor er avgiftsberegningen etter den alternative metode ofte komplisert, og ikke mulig å avgjøre uten at alle forhold av betydning er kjent.

Statistikk:
Nedenfor følger oversikt fra samtlige tollregioner over saker beregnet etter alternativ metode for bruksfradraget i perioden 1. mai 2007 til 30. april 2009. Tallene er innhentet fra Toll- og avgiftsdirektoratet. I denne perioden er det totalt blitt behandlet 2800 saker. Rapporten viser ikke avvik for de beregninger som har ført til høyere eller lavere avgift, maksverdi eller minimumsverdi. Rapportene gir kun opplysninger om totalavviket; refusjoner og eventuelle innbetalinger.

Tabell 1 gjelder kontantkunder og viser differansen mellom fastsettelse etter hovedtabell og alternativ metode:

1. Kontantkunder
TollregionAntallOrd.fastsettelse (kr.)Alt. Beregning (kr.)Differanse (kr.)
01-Tollregion Oslo og Akershus 479 61 742 495 47 107 33414 635 161
02-Tollregion Øst-Norge 126 13 974 155 10 161 852 3 812 303
06- Tollregion Sør-Norge 625 72 699 891 58 228 95014 470 941
08-Tollregion Vest-Norge 329 36 602 446 30 195 900 6 406 546
09-Tollregion Midt-Norge 168 19 070 896 14 458 094 4 612 802
11-Tollregion Nord-Norge 16 2 123 792 1 243 083 880 709
Sum:1743206 213 675161 395 21344 818 462

Den alternative beregningen for kontantkundene utgjør i perioden en differanse på 44,8 millioner. I snitt utgjør dette en refusjon på 25 700 kroner pr kjøretøy.

Tabell 2 viser fastsettelser for kredittkundene:

2. Kredittkunder

TollregionAntallAlt. beregning(kr.)
01 - Tollregion Oslo og Akershus16319 092 488
02 - Tollregion Øst-Norge10011 379 085
06 - Tollregion Sør-Norge37448 382 573
08 - Tollregion Vest-Norge28732 004 687
09 - Tollregion Midt-Norge13311 045 008
Sum:1057121 903 841

Toll- og avgiftsdirektoratet har ikke opplysninger om differansen for fastsettelser gjort for kredittkunder. Dette skyldes at kredittkundene ved første gangs registrering kan velge å gå direkte på den alternative beregningsmetoden.