Skriftlig spørsmål fra André Oktay Dahl (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:1102 (2008-2009)
Innlevert: 29.04.2009
Sendt: 30.04.2009
Besvart: 14.05.2009 av justisminister Knut Storberget

André Oktay Dahl (H)

Spørsmål

André Oktay Dahl (H): Hvilke muligheter finnes i dag for å hjelpe mennesker som utsettes for slik nettsjikane, hvilke initiativ vil statsråden ta for å bistå disse og hvilke eventuelle lovendringer og sanksjoner vurderes i denne sammenheng?

Begrunnelse

Ny teknologi medfører muligheter, men også store utfordringer. Problemer knyttet til mobbing og trakassering av barn via f.eks. mobiltelefon og internett er i ferd med å bli erkjent. Utfordringene for voksne er imidlertid ikke mindre. Undertegnede har mottatt henvendelser fra mennesker som grunnet årelang trakassering via internett er helt psykisk knust. Nettstedet http://nettsjikane.net/forum/ gir noen illustrerende eksempler på dette. Politianmeldelse i slike saker medfører nærmest automatisk henleggelse og trakasseringen bare fortsetter.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Sjikane på internett eller ved bruk av mobiltelefon kan rammes av ulike bestemmelser i straffeloven 1902. Den som krenker privatlivets fred ved offentlige meddelelser om personlige eller huslige forhold, rammes av straffeloven § 390. Krenkes privatlivets fred ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd, omfattes dette av straffeloven 1902 § 390 a. Ved Hedmarken tingsretts dom 19. mars 2004 ble for eksempel en 18 år gammel jente dømt til å betale 4 500 kr i bot for å ha overtrådt straffeloven § 390 a ved å ha fremsatt krenkende uttalelser om en jevnaldrende på et nettsted for ungdom.

For øvrig kan sjikane på internett eller ved bruk av mobiltelefon også rammes av straffelovens bestemmelser om ærekrenkelser, jf. §§ 246 og 247.

Etter straffeloven 2005 vil sjikane på internett eller ved bruk av mobiltelefon rammes av § 185 om hatefulle ytringer. Det samme gjelder forslag til § 266 om hensynsløs atferd og § 267 om krenkelser av privatlivets fred som er fremmet i Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) Om lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 (siste delproposisjon – sluttføring av spesiell del og tilpasning av annen lovgivning). Straffeloven 2005 § 156 gir offentlige tjenestemenn, herunder ansatte i kommunal sektor som for eksempel lærere og ansatte i barnevernet, en særskilt beskyttelse mot forulemping gjennom sjikane på internett.

I tillegg til straffelovens regler vil jeg vise til at lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk mv. (åndsverkloven) inneholder et straffesanksjonert forbud mot offentliggjøring av et bilde uten samtykke av den avbildede, jf. § 45 c jf. § 54.

Sjikane på internett kan etter omstendighetene rammes av bestemmelsene i personopplysningsloven. Dersom det er publisert personopplysninger, herunder bilder, som er uriktige eller mangelfulle, skal den behandlingsansvarlige av eget tiltak rette disse. Den det gjelder har også rett til å kreve at slik retting skjer, jf. personopplysningsloven § 27. Dessuten kan Datatilsynet gi pålegg om at lovstridig behandling av personopplysninger skal opphøre, jf. personopplysningsloven § 46. Det kan for eksempel gå ut på at omtale på internett skal slettes. Datatilsynet kan også fastsette en tvangsmulkt dersom et pålegg etter § 46 ikke etterkommes, jf. personopplysningsloven § 47.

I praksis er det likevel slik at ikke alle anmeldelser om sjikane på internett resulterer i en strafferettslig reaksjon. En grunn er at slike saker ofte byr på store bevismessige utfordringer, bl.a. med identifisering av IP-adresser. Jeg gjør likevel oppmerksom på at et vedtak av politiet om å henlegge en sak, kan påklages til nærmeste overordnede påtalemyndighet, altså fra politiet til statsadvokaten og fra statsadvokaten til riksadvokaten, jf. straffeprosessloven § 59a.

For å øke innsatsen mot nettrelaterte overgrep mot barn, opprettet Kripos i fjor en politistasjon på Internett, den såkalte ”Rød Knapp”-ordningen. Internettbrukere kan nå rapportere direkte til politiet i form av en lett identifiserbar knapp (”Rød knapp”) som er å finne på en rekke nettsider. ”Rød Knapp” sender direkte melding til politiet om seksuell utnytting av barn, menneskehandel og rasistiske ytringer på internett. Utviklingen av denne direkte tipslinjen gjøres i samarbeid med nettstedene, og formålet er at den røde knappen blir synlig på mange nettsteder som mulig, ikke minst der barn ferdes på nettet. Kripos som har fått øremerkede midler til å trappe opp etterforskningen av nettrelaterte overgrep, har i dag har en desk som er operativ 24 timer i døgnet.

Patruljering på nettet, informasjonsinnsamling, mottakelse av tips og behandling av dem er generelt ressurskrevende for politiet. Ikke minst gjelder dette arbeidet med å identifisere ofre for overgrep. Utfordringen for norsk politi når det gjelder Internett-relaterte overgrep ligger i det grenseoverskridende. Kripos arbeider med å styrke kapasiteten og intensivere arbeidet for å avdekke overgrep på nettet. I denne sammenheng videreutvikler Kripos enheten som håndterer saker som går over flere distrikter, samt arbeide forebyggende på nettet, herunder såkalt ”politistasjon på nett”.

Den teknologiske utviklingen skaper stadig flere arenaer hvor mobbing og trakassering kan finne sted. Dette er noe jeg tar på alvor, og jeg er derfor opptatt av å ha et regelverk som er oppdatert og som kan fange opp og hindre slik uønsket atferd. I forbindelse med den pågående etterkontrollen av personopplysningsloven er derfor publisering av personopplysninger på internett en problemstilling som vil bli tatt opp.