Skriftlig spørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1109 (2008-2009)
Innlevert: 30.04.2009
Sendt: 30.04.2009
Besvart: 13.05.2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Harald T. Nesvik (FrP)

Spørsmål

Harald T. Nesvik (FrP): Undertegnede viser til artikkel fra VG-nett 28. april, der pasientombudet mener en kvinne ble diskriminert som følge av tidligere rusproblemer. Kvinnen fikk beskjed om å komme seg til legevakt på egen hånd, og ambulanse ble derfor ikke sendt. Kvinnen hadde hjerneblødning. Undertegnede mener det er uakseptabelt at pasienter blir avvist på grunn av diskriminerende holdninger, dersom dette er tilfellet.
Vil statsråden foreta en undersøkelse knyttet til denne problematikken i den norske helsetjenesten?

Begrunnelse

Undertegnede viser til artikkel fra VG-nett 28. april, der pasientombudet mener en kvinne ble diskriminert som følge av tidligere rusproblemer. Kvinnen fikk beskjed om å komme seg til legevakt på egen hånd, og ambulanse ble derfor ikke sendt. Kvinnen hadde hjerneblødning. Undertegnede mener det er uakseptabelt at pasienter blir avvist på grunn av diskriminerende holdninger, dersom dette er tilfellet.
Undertegnede har dessverre mottatt en rekke meldinger om at personer med en rushistorie, eller som er i aktiv rus, blir møtt med diskriminerende holdninger fra helsetjenesten. Dette er, slik jeg ser det, totalt uakseptabelt. Borgerne har rett på en likeverdig og god behandling fra helsevesenet, uavhengig om de er rusmisbrukere eller ikke.
Det bes derfor om statsrådens vurdering av denne problemstillingen, samt en redegjørelse for hva han eventuelt har tenkt å foreta seg.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Innledningsvis vil jeg understreke at jeg deler representanten Nesvik sitt ønske om at rusmiddelavhengige skal behandles med respekt og likeverd i sitt møte med helsevesenet. Jeg er glad for at det er blitt et betydelig økt fokus på rusmiddelavhengige og deres situasjon i den senere tiden. Representanten Nesvik sitt spørsmål er i så måte et godt eksempel på dette. Det at rusmiddelavhengige ikke får de helsetjenester de har rett til eller behov for fordi de har eller har hatt rusmiddelproblemer, er helt uakseptabelt.

Diskriminering er uakseptabelt uansett om dette foregår i helsetjenesten, sosialtjenesten eller i samfunnet generelt. Alle som henvender seg til helsetjenesten skal bli tatt på alvor, og det skal gis likeverdige tjenester uavhengig av personlig status eller ytre kjennetegn som etnisitet, alder, nedsatt funksjonsevne eller rusmisbruk. Det er pasientens behov som skal være utslagsgivende for valg av tjenestetilbud. Helsepersonellets personlige antakelser eller holdninger skal selvsagt ikke påvirke valget av den behandling som ytes.

Jeg er opptatt av at helsetjenesten tilbyr likeverdige helsetjenester til befolkningen. De siste årene har Norge fått et stadig sterkere lovvern mot diskriminering. Alle offentlige myndigheter er forpliktet til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å hindre diskriminering og fremme likestilling. Selv om den lovmessige plikten i første rekke omfatter grunnlagene kjønn, etnisitet, religion og nedsatt funksjonsevne, vil pålegget om likestilling og antidiskriminering komme alle til gode – som i dette tilfellet også rusmiddelavhengige.

Lovforbud mot diskriminering og forskjellsbehandling er viktig, men løser ikke alle problemer med diskriminering og forskjellsbehandling. Det viste også resultatene av kartleggingen av diskriminering i statlig sektor, som jeg tok initiativ til som arbeids- og inkluderingsminister høsten 2007. Denne rapporten, som omhandler diskriminering av personer med innvandrerbakgrunn, synliggjør at dagens innsats mot diskriminering i statlig sektor fortsatt er fragmentert, lite systematisk og for lavt prioritert.

Ansvaret for å bekjempe diskriminering og fremme likestilling ligger først og fremst hos den enkelte virksomhet. Både kommunene og helseforetakene er informert om de forpliktelser de har i denne sammenhengen. Det må foreligge rutiner og strukturer som sikrer likebehandling, og som hindrer diskriminering av enkeltpersoner og grupper som oppsøker helsetjenesten i kommunene eller i helseforetakene. Det er store forskjeller i folks behov for tjenester, både i forhold til helse, risikofaktorer og sykdom. Selv om prinsippene for behandling er like, vil kravene til tid og kommunikasjonsferdigheter avhenge av pasientens sykdomsforståelse, forventninger til og kunnskaper om helsetjenesten.

Jeg kjenner ikke til at det foreligge en generell diskriminering av rusmisbrukere i forhold til behandling i helsevesenet. Men slik som artikkelen i VG-nett beskriver, er det ikke grunn til å betvile at det kan forekomme enkelttilfeller. Mitt inntrykk når jeg reiser rundt og besøker sykehus og helsetjenester for øvrig, er at det har blitt betydelig mer positive holdninger til rusmiddelavhengige som pasientgruppe de senere årene. Tidligere ble denne pasientgruppe ofte møtt med negative holdninger og fordømmelse. Dette ser ut til å ha endret seg betydelig. Dette kan i stor grad være knyttet til at de ansatte i helsetjenesten har fått mer kunnskap og innsikt om rusmiddelavhengige og deres livssituasjon - at dette er risikopasienter både i forhold til akutte alvorlige forgiftninger med eventuell påfølgende abstinensproblematikk, skader, overgrep, medisinske sykdommer og psykososiale kriser.

På tross av at kunnskapene om og holdningene til rusmiddelavhengige har endret seg, er det grunn til å anta at vi fortsatt ikke er kommet dit at denne pasientgruppen ikke utsettes for diskriminerende holdninger og respektløshet i sitt møte med helsetjenestene. Det er derfor viktig at det blant helsepersonell fortsatt fokuseres på at det bak et rusmiddelproblem vil kunne skjule seg alvorlige tilstander som trenger akutt hjelp.

I tilsynsrapport 2/2006 har Statens helsetilsyn avdekket at AMK-sentralene ikke alltid håndterer nødmeldinger i tråd med nasjonale retningslinjer. Det ble imidlertid ikke avdekket at håndtering av henvendelser om bevisstløse pasienter var forskjellig avhengig av om det forelå mistanke om rusproblematikk.

Som det fremgår av mitt svar på representanten Nesvik sitt spørsmål, deler jeg målsetningen om at rusmiddelavhengige har krav på å bli behandlet med respekt og likeverd i sitt møte med helsevesenet. Heldigvis har dette endret seg i en positiv retning de senere årene. Det er positiv fokus på denne pasientgruppen i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, og jeg har stor tro på at dette vil komme rusmiddelavhengige til gode.

Ut fra det som er beskrevet ovenfor, er det min vurdering at det på det nåværende tidspunkt ikke er grunnlag for å foreta en omfattende undersøkelse om det aktuelle temaet. Jeg vil imidlertid følge nøye med på utviklingen og vurdere om det vil være behov for dette på et senere tidspunkt.