Skriftlig spørsmål fra Line Henriette Holten (KrF) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1119 (2008-2009)
Innlevert: 04.05.2009
Sendt: 05.05.2009
Besvart: 12.05.2009 av kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell

Line Henriette Holten (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Holten (KrF): I A-magasinet 17. april 2009 lovte kunnskapsministeren iverksettelse av en rekke tiltak for å bedre situasjonen for alle de som sliter med lese- og skrivevansker i Norge. Sitat: " Han lover bedre kartlegging, styrket lærerutdanning, bedre etter- og videreutdanning av lærere, mer informasjon om og flere ressurser til voksenopplæring, også i bedriftene".
Når tenker ministeren å iverksette disse tiltakene?

Begrunnelse

A-magasinet hadde 17. april en tankevekkende reportasje om dyslektikeres møte med det norske skolesystemet. 775 000 voksne i Norge har lese- og skrivevansker ifølge internasjonale undersøkelser. Rundt 300 000 av dem befinner seg på det aller laveste av fem nivåer, og er i realiteten analfabeter.
Loven gir alle, også voksne som ble hektet av i barndommen, rett til grunnskole og videregående opplæring. Riksrevisjonen har tidligere påpekt at et høyt antall kommuner ikke følger opp sine forpliktelser i forhold til mennesker med lese- og skrivevansker. Til A-magasinet 17. april i år uttalte førsteamanuensis Egil Gabrielsen ved lesesenteret på Universitetet i Stavanger at det i praksis er rent lotteri hvem som får hjelp.
I A-magasinet omtalte kunnskapsministeren dette som en skjult skandale, et av våre mest alvorlige samfunnsproblemer.

Bård Vegar Solhjell (SV)

Svar

Bård Vegar Solhjell: I brev datert 4. mai 2009 ønsker stortingsrepresentant Line Henriette Holten Hjemdal svar på spørsmål om iverksetting av tiltak overfor voksne som sliter med lese- og skrivevansker.

I undersøkelser gjennomført i regi av OECD har det kommet fram at mange voksne i Norge har ferdigheter i lesing, skriving og regning på et nivå som gjør det vanskelig å mestre de krav som stilles i dagens arbeids- og samfunnsliv. Den undersøkelsen det refereres til i spørsmålet, Adult Literacy and Life Skills Survey (ALL), ble gjennomført i seks land i 2003. De dataene som kom fram, bekrefter resultatene i Second International Adult Literacy Survey (SIALS) fra 1998.

Bl.a. på bakgrunn av resultatene fra SIALS-undersøkelsen ble det satt i gang en rekke tiltak. Det viktigste, slik jeg ser det, er at voksne har fått lovfestet rett til både grunnskole og videregående opplæring. Gjennom denne opplæringen – og spesielt grunnskoleopplæringen – får også voksne økt mulighet for å utvikle sine lese- og skriveferdigheter.

Antall deltakere i grunnskoleopplæring har imidlertid ikke økt slik en forventet etter innføring av retten. Det har sannsynligvis mange årsaker. For mange voksne er for eksempel anledningen til å kombinere opplæring med arbeid, støtte til livsopphold og arbeids- og livssituasjonen generelt, av betydning. Det er grunn til å anta at måten disse vilkårene er lagt til rette på for den enkelte, sammen med situasjonen på arbeidsmarkedet, i stor grad påvirker motivasjonen for å delta i opplæring. At det i de siste årene har vært enkelt å få arbeid kan ha medvirket til at mange voksne ikke opplever akutt behov for mer opplæring. Jeg vil følge utviklingen på arbeidsmarkedet nøye. Det er viktig at kommuner og fylkeskommuner i samarbeid med arbeidsmarkedsmyndighetene følger opp med gode tilbud.

Det er også kjent at ikke alle kommuner aktivt informerer om retten, at mange voksne med mangelfull grunnskoleopplæring har dårlige erfaringer med skolen og ikke er motiverte for skolebasert opplæring, at ikke alle kommunene tilbyr målrettet undervisning i grunnleggende lesing og regning, og at voksne med svake grunnleggende ferdigheter i liten grad kjenner sine rettigheter til opplæring. I rapporten ”Grunnskoleopplæring for voksne – Voksnes rett til grunnskole og videregående opplæring”, Vox 2005 pekes det bl.a. på flere av disse forholdene.

Det er viktig at det tilrettelegges tilbud som imøtekommer voksnes opplæringsbehov. Gjennom Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA), som startet i 2006, tildeles midler til virksomheter slik at de kan delfinansiere opplæring i kombinasjon med arbeid. Programmet er rettet mot virksomheter som har ansatte med behov for opplæring i grunnleggende ferdigheter. Opplæringen tar utgangspunkt i deltakernes arbeid og behovet for og bruken av grunnleggende ferdigheter i den sammenheng. I 2006 ble det gitt tilskudd på 14, 5 mill. kroner til 65 bedrifter. Etterspørselen etter slike tilbud har økt sterkt, og søkertallene til BKA er nå langt høyere enn antall deltakere i den kommunale voksenopplæringen. Budsjettet til BKA for inneværende år er på vel 38, 5 mill. kroner, dvs. nesten en tredobling på fire år.

Vox har i samarbeid med Utdanningsdirektoratet utarbeidet kompetansemål for grunnleggende ferdigheter med utgangspunkt i målene i læreplanene for fag i Kunnskapsløftet. Disse kompetansemålene brukes nå i Program for basiskompetanse i arbeidslivet. Til kompetansemålene er det utviklet tester som kan måle den voksnes ferdigheter og en veileder i hvordan kompetansemålene kan brukes til å tilrettelegge opplæringstilbud for ulike målgrupper.

Det er også utviklet etter- og videreutdanningstilbud for lærere som skal undervise voksne i grunnleggende ferdigheter. Etterutdanningstilbudet for lærere har fram til i år blitt gitt av Vox, mens kompetansegivende videreutdanning på 30 studiepoeng vil bli tilbudt ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger og ved Høgskolen i Vestfold fra høsten 2009.

Forslagene som ligger i St. meld. nr. 11 (2008-2009) Læreren Rollen og utdanningen, og de midlene som er bevilget til videreutdanning av lærere, vil bidra til bedre utdanning og økt kompetanse for lærere, også de som arbeider med voksne.

Flere av tiltakene som er omtalt i A-magasinet 17. april er allerede i verksatt. Jeg ser at vi fortsatt har en vei å gå for å imøtekomme behovet hos alle de voksne som i dag sliter med lese- og skrivevansker, men vi er godt i gang. Antall voksne som får opplæring i bl.a. lesing og skriving, øker og nye tiltak er underveis.

I tillegg til de tiltakene som allerede er iverksatt, vil det i stortingsmeldingen om grunnlaget for kunnskapssamfunnet i framtida, som legges fram i juni, komme forslag til tiltak som vil legge enda bedre til rette for opplæring og kompetanseheving for barn, unge og voksne.