Skriftlig spørsmål fra Gunnar Kvassheim (V) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1153 (2008-2009)
Innlevert: 11.05.2009
Sendt: 11.05.2009
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 18.05.2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Gunnar Kvassheim (V)

Spørsmål

Gunnar Kvassheim (V): Statsråden har tatt til orde for at ny teknologi må tas i bruk i Norge i klima- og miljøarbeidet.
Hvordan harmonerer dette med de vanskelighetene som dagen avgiftspolitikk fører til for selskaper som Nordmøre Energigjenvinning, når de nettopp velger ny teknologi med reduserte utslipp?

Begrunnelse

Et anlegg drevet av Nordmøre Energigjenvinning i Kristvika i Averøy kommune betaler årlig nærmere 3 mill kroner i særavgifter til staten. På grunn av dette har selskapet en anstrengt økonomi, til tross for at selskapet driver biobrenselbasert energiproduksjon. Det er tatt i bruk ny teknologi som skal gi mindre utslipp enn det en ville hatt gjennom bruk av tradisjonell teknologi.
Avgiftene knyttet til energigjenvinning virker diskriminerende for dem som ønsker å ta i bruk ny teknologi med reduserte utslipp, og for dem som satser på mindre anlegg. Norske Skog kjører blant annet rivningsmateriell til Skogn. De betaler ikke avgift for dette, mens Nordmøre Energigjenvinning betaler for mottak av tilsvarende energibærer. For deponering av aske etter forbrenning må det betales for de første 1000 tonn, resten er gratis. Dette favoriserer de store anleggene.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Problemstillingen som tas opp i spørsmålet, gjelder særavgiften på sluttbehandling av avfall. Avgiften ble innført i 1999 og var en oppfølging av NOU 1996:9 Grønne skatter. Formålet med avgiften er å prise miljøkostnadene ved avfallsbehandling og dermed stimulere til avfallsforebygging og økt gjenvinning. Dette er i tråd med grunnleggende prinsipper for miljøpolitikken om å avgiftslegge selve kilden til miljøproblemet og at forurenseren skal betale. I 2004 ble forbrenningsavgiften lagt om fra en avgift basert på innlevert mengde avfall til en avgift direkte på utslipp. Dette innebærer at forbrenningsavgiften i tillegg stimulerer til utsortering av utslippsintensive avfallsfraksjoner og til rensing av utslipp.

Som ledd i oppfølgingen av en avgjørelse som Finansdepartementet nylig har truffet angående energianlegg i industrien som kun benytter avfallsbaserte brensler i produksjonen, er det lagt opp til at Finansdepartementet, i samarbeid med Miljøverndepartementet, skal gjennomgå utformingen av sluttbehandlingsavgiften på forbrenning av avfall. I den forbindelse skal avgiften vurderes opp mot annen relatert virkemiddelbruk, og i forhold til de relevante miljøpolitiske mål. Jeg anser det som naturlig at den problemstillingen som reises i spørsmålet, også gjøres til en del av dette arbeidet.

Jeg ønsker ikke å kommentere den avgiftsmessige situasjonen for den aktuelle virksomheten som det henvises til i spørsmålet. Generelt vil jeg imidlertid understreke betydningen av å ta i bruk ny teknologi for å nå våre mål om reduserte utslipp og andre miljøbelastninger. Forbrenningsavgiften er utslippsbasert (unntatt for CO2), og premierer dermed nettopp bruk av teknologi som gir lavere utslipp. Ved ny og forbedret teknologi vil dermed avgiftsbelastningen for den enkelte virksomhet reduseres, som en konsekvens av lavere utslipp.