Skriftlig spørsmål fra Anders Anundsen (FrP) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1127 (2008-2009)
Innlevert: 05.05.2009
Sendt: 06.05.2009
Besvart: 13.05.2009 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Anders Anundsen (FrP)

Spørsmål

Anders Anundsen (FrP): Hvordan vil statsråden løse situasjonen for studenter som rammes av at endringer i regelverket fører til at valgte studieløp plutselig blir påvirket negativt ved at studiestøtten forsvinner ett år før reglene opprinnelig sa, og som la grunnlaget for utdanningsvalget til studenten?

Begrunnelse

En student fra Vestfold opplever at en regelendring medfører at hun har fått avkortet sin periode med studiestøtte til høyere utdanning på grunn av ett år med folkehøyskole. Da hun gikk på folkehøyskole 2000/01 skulle de to semestrene, dersom de fulgte rett etter avsluttet videregående skolegang, regnes som videregående opplæring, ikke som høyere utdanning. Dette ble fra hennes side nøye undersøkt, slik at hun ikke skulle komme i en situasjon hvor folkehøyskolen gikk på bekostning av støtte til høyere utdanning.
Da hun sist søkte Lånekassen om utdanningsstøtte var de to semestrene på folkehøyskole regnet med i de 16 semestrene det gis utdanningsstøtte for til høyere utdanning.

Tora Aasland (SV)

Svar

Tora Aasland: Kunnskapsdepartementet er opptatt av at utdanningsstøtteordningen gjennom Lånekassen skal være forutsigbar for elevene og studentene. Endringer i støtteordningen underveis i et utdanningsløp kan slå ut enten positivt eller negativt for den enkelte, og i visse tilfeller endre forutsetningene for valg av utdanningsløp. Jeg har forståelse for at elever og studenter som opplever at egne valgmuligheter reduseres som følge av regelverksendringer, kan oppleve dette som urimelig.
Inntil høsten 2002 var maksimalgrensen for tildeling av støtte til videregående opplæring og folkehøyskoleutdanning totalt fire år. Fra høsten 2002 regnes folkehøyskoleutdanning med i tidsrammen på åtte år for høyere utdanning og til annen utdanning som ikke tas med rett etter opplæringsloven § 3-1, jf. § 8-3. Dette gjelder også folkehøyskoleutdanning som er tatt før 2002/2003. Både før og etter endringen i 2002 gis det støtte i inntil to år til utdanning ved folkehøyskole.
Endringen knyttet til hvor lenge det skal gis støtte til høyere utdanning og annen utdanning som ikke tas med rett etter opplæringsloven § 3-1, ble vedtatt av Stortinget etter forslag i St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt – krev din rett om Kvalitetsreformen i høyere utdanning, jf. Innst. S. nr. 337 (2000-2001). Ved behandlingen av stortingsmeldingen vedtok Stortinget at det skal settes et skille mellom rettighetsbasert videregående opplæring og all annen utdanning. Videre ble det fastslått at en ramme på åtte års støtte til utdanning ut over videregående opplæring gir en rimelig mulighet til å fullføre høyere utdanning med støtte gjennom Lånekassen.
Forskriften for tildeling av utdanningsstøtte fastsettes for ett år av gangen. Forskriften har derfor ikke tilbakevirkende kraft. Elever og studenter må dermed være forberedt på at regelverket kan endre seg fra et år til et annet. Gjennom forskriften fremgår endringer i regelverket for statlig utdanningsstøtte. Det inngås ny låneavtale med hver mottaker av utdanningsstøtte for hvert studieår. Ved å skrive under på gjeldsbrev fra Lånekassen bekrefter søkeren å være kjent med og akseptere vilkårene for utdanningsstøtte slik disse til enhver tid fremgår av forskriften.