Skriftlig spørsmål fra Bjørg Tørresdal (KrF) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1128 (2008-2009)
Innlevert: 05.05.2009
Sendt: 06.05.2009
Besvart: 14.05.2009 av barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt

Bjørg Tørresdal (KrF)

Spørsmål

Bjørg Tørresdal (KrF): Hva vil statsråden gjøre i forhold for å forhindre at innvandrere diskrimineres på jobbmarkedet og tvinges til å søke jobb under norsk navn?

Begrunnelse

I VG tirsdag 5. mai kunne vi lese at somaliske Mahad, som gjentatt ganger har søkt jobb i matvarebutikk uten å få positivt svar eller å få komme til intervju, endret navnet mitt til Mats og ble innkalt til intervju ved første jobbsøknad. Dette kan tyde på diskriminering i arbeidslivet. Vi ser også at innvandrere diskrimineres på boligmarkedet og i samfunnet for øvrig til tross for at regjeringen har lansert flere handlingsplaner for integrering og inkludering og styrket innsatsen på området. KrF har i brev til Statsministeren 18.mars 2009, pekt på behovet for en tverrpolitisk integreringskommisjon. Statsministeren sier i sitt svar til Parlamentarisk leder i KrF 24. april, at han ikke ser behovet for en tverrpolitisk kommisjon nå. KrF mener at vi, til tross for gode intensjoner, har kommet svært kort i integreringspolitikken når innvandrere kan bli diskriminert ut fra navn. Vi etterlyser statsrådens tiltak i forhold til slike saker.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Regjeringen har nylig lagt fram en ny handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering. Ett av målene i planen er å fremme likestilling og forebygge etnisk diskriminering i arbeidslivet.

Arbeidsledigheten blant innvandrere er tre ganger høyere enn for personer med norsk bakgrunn. Denne situasjonen har vært stabil over flere år, også i perioder med høykonjunktur. Det er nærliggende å forklare noe av underrepresentasjonen med diskriminering. Diskriminering skjer ikke bare ved rekruttering, men kan også hindre videre karriereutvikling og en god utnyttelse av kompetanse i arbeidslivet.

Staten er en stor og viktig arbeidsgiver og har et særlig ansvar for å gå foran for å bekjempe diskriminering. Regjeringen har pålagt alle statlige etater å innkalle minst én kvalifisert person med innvandrerbakgrunn til intervju for hver stilling som lyses ut. Opplæring av ledere i mangfoldsledelse er et satsingsområde i den statlige arbeidsgiverpolitikken, og det arbeides med å utvikle et e-læringsprogram om mangfold som skal nå virksomheter i både privat og offentlig sektor. Det er videre satt i gang forsøk med moderat kvotering i 12 statlige virksomheter.

For å lykkes i arbeidet med å forebygge diskriminering i arbeidslivet er det avgjørende at partene i arbeidslivet bidrar. Regjeringen har derfor innledet et samarbeid med de åtte hovedorganisasjonene i arbeidslivet om mål og tiltak for å fremme likestilling og forebygge etnisk diskriminering i arbeidslivet. Regjeringen og partene i arbeidslivet har forpliktet seg til sammen å iverksette en rekke tiltak, blant annet å utarbeide en veileder til aktivitets- og rapporteringsplikten i forhold til kjønn, nedsatt funksjonsevne, etnisitet, religion mv., utarbeide en strategi for informasjon og opplæring om aktivitets- og rapporteringsplikten og igangsette pilotprosjekter for aktører som er omfattet av plikten. Videre skal det gjennomføres holdnings- og erfaringsundersøkelser om mangfold og diskriminering blant arbeidsgivere og tillitsvalgte.

Statistisk sentralbyrå (SSB) skal kartlegge andelen innvandrere sysselsatt i statlig, kommunal og privat sektor. Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) skal i samarbeid med Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) arrangere kurs i diskrimineringsjuss for personaltilsatte i staten. DIFI vil også utvikle et større program på området mangfoldsledelse rettet mot statlige ledere og tilsatte som arbeider med HR. Brukerundersøkelser og medarbeiderundersøkelser innen offentlig sektor skal ivareta behovene til personer med minoritetsbakgrunn. Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) vil sette i gang et utredningsarbeid for å se på muligheten for å øke andelen personer med minoritetsbakgrunn til styrene i offentlig eide foretak. BLD vil også innlede et samarbeid med nærings- og arbeidsgiverorganisasjonen HSH om et mentorprogram for kvinner med minoritetsbakgrunn.

I planperioden 2009-2012 legges det opp til løpende kontakt mellom Regjeringen og partene i arbeidslivet for å følge opp gjennomføringen av tiltakene som skal gjennomføres i samarbeid.

Et annet mål i handlingsplanen er å øke kunnskapen om art, omfang og årsaker til diskriminering for å kunne utvikle mer treffsikre tiltak. Ingen kan gi et presist anslag over diskrimineringens omfang i Norge, blant annet fordi diskriminering ofte er indirekte og vanskelig å avdekke. Barne- og likestillingsdepartementet gir støtte til et prosjekt ved Institutt for samfunnsforskning som nytter situasjonstesting for å måle diskriminering i arbeidslivet. Metoden går ut på å iscenesette to fiktive søkere, en med minoritetsklingende navn og en fra majoritetsbefolkningen, som sender nesten identiske søknader på en utlyst stilling. Metoden, som ikke tidligere har vært benyttet i Norge, gir mulighet til å avdekke hva arbeidsgivere gjør i praksis, og ikke bare hva de sier at de gjør.