Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1132 (2008-2009)
Innlevert: 06.05.2009
Sendt: 06.05.2009
Besvart: 13.05.2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): I utkastet til "Norsk Standard for lavenergi og passivhus" tillegges bruk av elektrisitet et CO2-regnskap tilsvarende ca 400 gram CO2/kwt. Det er langt høyere enn både olje og gass. Klimaløftet oppgir derimot at en kwt spart gir 14 gram mindre CO2-utslipp, mens SFT oppgir ca 50 gram CO2/Kwt. Med slik stor variasjon i CO2-utslipp ved bruk av el, så kan man få akkurat de konklusjoner rundt alternativer til el som man ønsker.
Vil statsråden sørge for at myndighetene bruker ett anslag for CO2-utslipp ved el i sine beregninger?

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Et viktig arbeid på klimaområdet er å finne fram til gode tall for å beregne utslipp av klimagasser for ulike aktiviteter og forbruk i samfunnet, en såkalt klimakalkulator. På mange felter er dette komplisert fordi det må legges inn forutsetninger i kalkulatoren som er vanskelige å definere. Forutsetningene vil også variere ut fra hvilke konkrete aktiviteter eller produkter som skal beregnes.

Det kan være vanskelig å finne entydig riktige beregningstall for utslipp av CO2 pr. kWh elektrisitet. En av grunnene til det er at mengden CO2–utslipp vil variere ut fra hvilke forutsetninger om energibærere som legges inn. Når det gjelder utslipp av CO2 pr. kWh i Norge kan tallene variere om man legger til grunn at sparing av elektrisitet fører til eksport som erstatter kullkraftproduksjon eller om man legger til grunn en sammensetning av energibærere med større innslag av fornybar energi og evt. netto import. Tallene vil også kunne variere om man legger til grunn såkalte livsløpsanalyser for energibærere, dvs. også klimagassutslipp i forbindelse med produksjon av anlegg, transport av materialer under bygging, nett-tap osv. I tillegg vil forutsetningene kunne variere ut fra hvilken konkret bruk beregningene er laget for, for eksempel om det gjelder strømsparing i husholdninger eller om det gjelder effekten av nye TWh vindkraft i Norge.

Det er viktig å ha anslag for effekten av sparing av elektrisitet, selv om tallene for CO2 pr. kWh naturlig nok kan variere avhengig av forutsetningene.

Jeg er opptatt av at det finnes gode måter for å beregne klimagassutslipp, som kan brukes i ulike sammenhenger. Jeg har derfor bedt CICERO, i samarbeid med en rekke fagmiljøer, om å videreutvikle en kvalitetssikret klimakalkulator. Den skal kunne brukes av folk flest og vil derfor gjelde for bolig/energibruk, transport og forbruk. Dette arbeidet skal være ferdig til høsten.