Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1136 (2008-2009)
Innlevert: 06.05.2009
Sendt: 07.05.2009
Besvart: 15.05.2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): Mange tusen rusmiddelavhengige venter på behandlingsplass. Mer ansvar faller på kommunene både før og etter evt. behandling i spesialisthelsetjenesten. I Haugesund er 70 rusmiddelavhengige uten boligtilbud, 20 av disse har dobbeltdiagnoser. 6 mai hørte vi i NRK radio at Haugesund kommune påpeker store utfordringer, spesielt angående de som trenger oppfølging i tillegg til bolig.
Hva kan statsråden gjøre for å redusere ventetider og for å gjøre kommunene i stand til å gi et faglig godt tilbud?

Begrunnelse

Spesialisthelsetjenesten går i retning av stadig kortere liggetider og mer poliklinisk behandling. Dette krever at kommunene har kompetanse, økonomi og mulighet til å følge opp. Slike utfordringer blir stort sett fra regjeringens side henvist til en fremtidig samhandlingsreform. Vi vet nå at de finansielle ordningene knyttet til samhandlingsreformen ikke kommer på plass før i 2012.
I denne situasjonen er det uforståelig at regjeringen lar private ideelle rusinstitusjoner innstille eller redusere sin drift pga mangel på avtaler med de regionale helseforetakene.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Jeg vil først understreke at jeg deler bekymringen for den vanskelige situasjonen mange rusmiddelavhengige opplever. Representantens Dåvøys spørsmål er et eksempel på at vi står overfor mange og sammensatte utfordringer i arbeidet med å styrke tilbudet til personer med rusmiddelproblemer.
Som representanten påpeker, er det for mange som venter på et behandlingstilbud. Tallene fra Norsk Pasientregisters årsrapport 2008 viser at gjennomsnittlig ventetid til tverrfaglig spesialisert behandling har økt noe det siste året, og at 23 % av pasientene ikke fikk startet behandling innen fastsatt frist. Dette er jeg ikke tilfreds med. Samtidig viser NPR at antall ruspasienter som får behandling har økt i løpet av 2008. Det er positivt. Gjennom oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2009 har jeg stilt krav om at ventetidene til tverrfaglig spesialisert behandling, og fristbrudd skal reduseres. Jeg vil derfor følge nøye med på utviklingen.
Opptrappingsplanen for rusfeltet har et helhetlig perspektiv, og rusfeltet er styrket med om lag 0,7 milliarder kroner i løpet av planperioden. Gjennom en tydelig opptrapping også i 2010 skal samtlige tiltak være igangsatt. Som ledd i planen har de regionale helseforetakene i 2009 fått 120 mill. kroner til å styrke kapasiteten og kvaliteten innen tverrfaglig spesialisert behandling. Videre inkluderer årets bevilgninger til de regionale helseforetakene en generell aktivitetsvekst på 1,5 prosent. Dette forutsettes også å komme tverrfaglig spesialisert behandling til gode. Det satses også på tiltak for å heve kvaliteten gjennom styrking av forskning og kompetanse.
Parallelt med at tilbudet styrkes i de regionale helseforetakene, skjer det en styrking av tilbudet i kommunene. Kommunenes ansvar for tjenester etter sosialtjenesteloven og kommunehelseloven finansieres i hovedsak av kommunenes frie inntekter, og rapportering viser at innsatsen har økt. I tillegg gis det statlige tilskudd over Helse- og omsorgsdepartementet til blant annet LAR-arbeid, lavterskel helsetiltak, oppfølgingstjenester og forsøk med tillitspersonordning. Det er etablert rusrådgivere hos Fylkesmannen som skal bidra til utviklingsarbeid i kommunene. Kommunale rustjenester er i ferd med å etablere seg som et tjenesteområde og praksisfelt i mange kommuner.
Videre vil jeg fremheve Husbankens arbeid med å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Boligtiltak for bostedsløse og andre svært vanskeligstilte har førsteprioritet innenfor Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Den nye bostøtten som trer i kraft 1. juli i år vil sammen med startlån og boligtilskudd utgjøre et helhetlig virkemiddelapparat for vanskeligstilte på boligmarkedet. Etableringen av NAV og innføringen av kvalifiseringsprogrammet vil også ha stor betydning for rusmiddelavhengige som ønsker rehabilitering.
For at tilbudet i kommunene skal bli bedre, er det også viktig at lokalpolitikerne tar ansvar og forankrer innsatsen politisk. Arbeidet med å få flere kommuner til å ta i bruk rusmiddelpolitiske handlingsplaner skaper lokalt engasjement og økt oppmerksomhet om utfordringene. Det er viktig at kommunepolitikere ser alkoholpolitikk, forebygging og tjenester i en helhetlig sammenheng, og utformer lokale tiltak som bygger på en kartlegging av russituasjonen i kommunene og brukerens behov.
Jeg erkjenner at utfordringene på rusfeltet fortsatt vil være store. Det er derfor nødvendig at Opptrappingsplan for rusfeltet avløses av en ny, helhetlig og langsiktig plan. Jeg vil i arbeidet med en ny plan legge vekt på en bred involvering av alle berørte parter, herunder brukere, pårørende, frivillige aktører, fastleger, helseforetak, kommuner og private aktører. Gjennom arbeidet med å videreføre opptrappingsplanen og arbeidet med samhandlingsreformen skal regjeringen ha et fortsatt fokus på å redusere ventetider og en ytterligere styrking av tilbudet i kommunene.