Skriftlig spørsmål fra Kenneth Svendsen (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1146 (2008-2009)
Innlevert: 07.05.2009
Sendt: 08.05.2009
Besvart: 13.05.2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Kenneth Svendsen (FrP)

Spørsmål

Kenneth Svendsen (FrP): En kvinne som har vært uføretrygdet i 11 år ble i stand til å søke en utlyst stilling. Hun kontaktet Nav fordi hun var avhengig av enkle hjelpemidler for å klare jobben. Nav svarer at dette er vanskelig og at det vil ta tid. Hun har begynt i jobben og trives med den, men har store smerter når hun kommer hjem etter endt arbeidstid, fordi hun ikke har fått de nødvendige hjelpemidlene. Hittil har hun ventet i to måneder.
Er statsråden enig i at Nav må løse dette problemet før kvinnen igjen må avslutte arbeidsinnsatsen?

Begrunnelse

Kvinnen har diabetes og psykiske problemer m.m. Hun har fått en stilling som erfaringskonsulent ved psykiatrisk divisjon i Helse Stavanger. Det er svært positivt at kvinnen selv har skaffet seg en jobb på eget initiativ, gjennom en normal søkeprosess og fått stillingen. Hun er nå i 40 % stilling. Både legen som behandler hennes diabetes og hennes psykiater har opplyst at arbeidsmiljøet må tilrettelegges. Hun trenger en spesiell stol og hev/senk pult. Etter to måneder i jobben har hun fremdeles ikke fått hjelpemidlene fra Nav. Det er tverrpolitisk enighet om at flere uføretrygdede skal få hjelp til å fungere i en arbeidssituasjon. Da kan det ikke aksepteres at Nav, som skal gi hjelpen, finner dette vanskelig å gjennomføre og at det skal ta så lang tid å få gjennomført tiltak at arbeidstakeren blir utslitt før problemet er løst, og kanskje må avslutte jobben.

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: Det er en overordnet målsetting for Regjeringen å forebygge uførepensjonering og gi personer med nedsatt funksjonsevne mulighet til deltakelse i arbeidslivet på lik linje med andre. En vesentlig forutsetning for et inkluderende arbeidsliv er at arbeidsplassene er innrettet slik at de i praksis er tilgjengelige for funksjonshemmede.

Arbeids- og velferdsetaten har ansvar for tilrettelegging gjennom ulike virkemidler. Dette forutsetter imidlertid at arbeidsgiver oppfyller sin plikt til individuell tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne på grunn av sykdom eller andre helsemessige forhold. I arbeidsmiljøloven § 4-6 er det presisert at arbeidsgiver skal tilrettelegge for sine arbeidstakere ”så langt som mulig”.

Det fremgår av henvendelsen at arbeidstakeren er anbefalt tilrettelegging i form av en spesiell stol og en hev/senk pult. Når det gjelder denne type behov, forventes det at arbeidsgiver har det utstyr som er nødvendig for at ansatte skal kunne arbeide i virksomheten. Arbeids- og velferdsdirektoratet har opplyst ar høyderegulerbare arbeidsbord i dag betraktes som vanlig kontorutstyr i større virksomheter, og at det derfor ikke lengre gis stønad til dette over folketrygden. Når det gjelder spesielle arbeidsstoler, kan ansvaret ligge i en gråsone mellom arbeidsgivers og folketrygdens finansieringsansvar. Hvis en arbeidsstol skal finansieres gjennom folketrygden, må det være en årsakssammenheng mellom den sykdommen arbeidstaker har og behovet for utstyret. Hjelpemidlet eller tiltaket må direkte avhjelpe eller redusere følgene av den funksjonsnedsettelsen arbeidstaker har.

En vellykket formidlingsprosess tar utgangspunkt i brukerens situasjon og opplevde behov. Arbeids- og velferdsetatens hjelpemiddelsentraler kan gi faglig hjelp og veiledning om tilrettelegging av arbeidsplassen både på generelt grunnlag og i enkeltsaker, uavhengig av finansieringsansvaret. Hjelpemiddelsentralene kan også trekke inn andre instanser i etaten for å vurdere alternative tilretteleggingsmuligheter.

Det er beklagelig dersom arbeidstaker og arbeidsgiver ikke har fått nødvendig bistand fra Arbeids- og velferdsetaten i denne saken. Basert på de få opplysningene som foreligger, vil jeg imidlertid forutsette at arbeidsgiver i dette tilfellet vurderer sitt ansvar og at det eventuelt deretter tas kontakt med etaten.