Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1149 (2008-2009) Innlevert: 08.05.2009 Sendt: 08.05.2009 Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren Besvart: 15.05.2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen
Vigdis Giltun (FrP): I forbindelse med behandlingen av legemiddelmeldingen våren 2005, ga et flertall i Stortinget bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Fremskrittspartiet klare føringer med hensyn til å begrense bruken av individuell refusjon samt å kreve en vesentlig heving av bagatellgrensen.Dette er ikke fulgt opp og får negative konsekvenser, så hvordan vil statsråden sikre at pasienter raskt får tilgang til nye legemidler som representerer fremskritt i behandlingen?
Bjarne Håkon Hanssen: Et av de overordnede målene for regjeringens legemiddelpolitikk er at befolkningen skal ha tilgang til sikre og effektive legemidler uavhengig av betalingsevne. Et annet mål er at legemidler skal brukes riktig medisinsk og økonomisk. Videre er det også en uttrykt målsetning at refusjonsordningen skal gi samfunnet verdier for pengene, det vil si at fellesskapet skal refundere utgifter til legemidler som gir sikker helsegevinst for pasienten og har god effekt i forhold til kostnadene. For at et legemiddel skal få forhåndsgodkjent refusjon i Norge, må det oppfylle de faglige kriteriene som er gitt i legemiddelforskriften. Det innebærer bl.a. at legemidlet må ha vitenskapelig godt dokumentert og klinisk relevant virkning for den aktuelle pasientgruppen, og at kostnaden ved bruk av legemidlet må stå i et rimelig forhold til den behandlingsmessige verdien.Legemiddelverket er gitt fullmakt til å fatte vedtak om opptak av legemidler for forhåndsgodkjent refusjon i de tilfeller der merutgiftene for folketrygden ikke overstiger 5 millioner kroner, den såkalte bagatellgrensen. Overstiger kostnaden denne grensen, er det Stortinget som fatter vedtak i de årlige budsjettbehandlingene. Ordningen sikrer at nye satsninger på legemidler blir vurdert opp mot andre satsninger i budsjettsammenheng. En endring av bagatellgrensen vil derfor være en sak med budsjettmessige konsekvenser, og en eventuell heving av beløpet vil måtte vurderes i forbindelse med de årlige budsjettprosessene. Det er foreløpig ikke funnet rom for en slik endring av bagatellgrensen. Det er viktig å slå fast at det ikke nødvendigvis er bagatellgrensen som er årsaken til at nye legemidler ikke får innvilget forhåndsgodkjent refusjon, men at Statens legemiddelverk har vurdert søknadene til ikke å tilfredsstille de gjeldende faglige kravene. I 2008 behandlet Legemiddelverket 16 søknader om forhåndsgodkjent refusjon for nye virkestoffer eller nye medisinske bruksområder. Åtte av søknadene ble innvilget, to av sakene ble sendt departementet på grunn av bagatellgrensen, mens seks søknader ble avslått. Siden bagatellgrensen ble innført i 2003, har det i snitt vært rundt to saker i året som er sendt departementet for videre prioritering, De fleste legemidler som gis refusjon gjennom blåreseptordningen er forhåndsgodkjent for forskrivning på blå resept. Vurderingene om opptak på ordningen gjøres ut fra kliniske studier og vurderinger på populasjons- og gruppenivå. Det er imidlertid slik at legemidler ikke virker likt på alle, og noen ganger er det slik at nytten av et legemiddel for enkelte individer, eller mindre pasientgrupper, er større enn det som gjennomsnittsbetraktninger skulle tilsi. Det er derfor viktig å understreke at vi har en ordning med individuell refusjon som gir mulighet til refusjon på blå resept også for disse pasientene, selv om legemidlet ikke tilfredsstiller kravene til forhåndsgodkjent refusjon. Ordningen åpner også for at enkeltpasienter under gitte forutsetninger kan få refundert legemidler som er så nye at de enda ikke har fått markedsføringstillatelse og deretter er vurdert i forhold til ordningen med forhåndsgodkjent refusjon.Til sammen gjør ordningene med forhåndsgodkjent og individuell refusjon av utgiftene at vi har et refusjonssystem som sikrer pasientene tilgang til gode og effektive legemidler.