Skriftlig spørsmål fra Line Henriette Holten (KrF) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1157 (2008-2009)
Innlevert: 11.05.2009
Sendt: 11.05.2009
Besvart: 18.05.2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Line Henriette Holten (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Holten (KrF): Oppryddingen og mudringen i Oslo havn er nå avsluttet, og det planlegges liknende oppryddinger i Hammerfest, Harstad, Bergen, Grenland, Tromsø, Trondheim, Ålesund, Stavanger, Fredrikstad, Arendal og Listerregionen.
Med bakgrunn i de erfaringer en har høstet fra oppryddingen i Oslo havn og deponeringen i sjøen utenfor Malmøykalven i Oslofjorden - vil statsråden ta initiativ til en utredning av alternative behandlingsmetoder for giftholdige muddermasser, ev. vurdere å innføre forbud mot sjødeponering?

Begrunnelse

Oppryddingen i Oslo havn med deponering av giftholdig mudder i et sjødeponi utenfor Malmøykalven, har vært et omstridt prosjekt som har generert motstand og bekymring lokalt og i deler av miljøbevegelsen. I forrige uke tok statsadvokaten i Oslo ut tiltale mot Secora, Oslo Havn, NGI og flere enkeltpersoner for brudd på forurensingstillatelsen, falsk forklaring, og utslipp av kloakk i forbindelse med gjennomføring av opprydding og deponering.
Det finnes alternative metoder til sjødeponering av giftholdige muddermasser. Både i Hammerfest og i Sandvika har man bundet forurensningen i sement. Dette er så blitt brukt til byggegrunn for andre prosjekt. I Hammerfest er det byggegrunn for et kulturhus. Denne måten å gjøre det på ble fire millioner billigere for kommunen enn om man hadde valgt sjødeponi. I Sandvika laget man strandpromenade.
Rambøl startet i 2006 et forskningsprosjekt i samarbeid med bl.a. MD og Bellona for å forbedre metoden med å binde forurensning i sement. Dette skulle være ferdig i 2008.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Regjeringen varslet i St.meld. nr. 14 (2006-2007) Sammen for et giftfritt miljø at den ville gjennomføre en handlingsplan for opprydding i forurenset sjøbunn. 17 fjordområder ble prioritert for opprydningstiltak. Dette arbeidet er langsiktig. Det er behov for grundig forundersøkelser for å få oversikt over de forurensede sedimentene i hver enkelt fjord/havneområde før oppryddingen settes i gang. I tillegg må aktive kilder til utslipp av miljøgifter identifiseres og så langt som mulig stanses for å unngå at oppryddet sjøbunn forurenses på nytt. På bakgrunn av forundersøkelsene og lokale forhold, vil det også kunne variere hvordan det ryddes opp og hvordan eventuelt forurensede mudrede masser deponeres.
De to mest brukte alternativene for deponering av forurensede mudrede masser i Norge er strandkantdeponi og sjødeponi. Vi vil også fremover ha behov for begge disse deponialternativene, og det vil blant annet være lokale forhold som vil avgjøre hvilken deponeringsmetode som er mest egnet i det enkelte tilfelle. Statens forurensningstilsyn har deltatt i finansiering av pilotprosjekter for utvikling av metodene for strandkantdeponier. Erfaringer fra sjødeponering nasjonalt og internasjonalt vil også medføre at disse metodene utvikles.
Et strandkantdeponi kan enten bestå i at massene legges ubehandlet innenfor en tett vegg eller at massene, i tillegg til at de legges innenfor en tett vegg, stabiliseres med sement. I Kristiansand, Tromsø, Hammerfest, Trondheim og Sandvika er det eller vil det bli etablert en form for strandkantdeponi. Det har fordeler å stabilisere mudrede masser med sement, men det vil imidlertid over tid være en viss utlekking av miljøgifter til sjøen fra alle typer strandkantdeponier. Alle typer deponier må derfor overvåkes i flere år etter at deponering og stabilisering er gjennomført.
Norges Forskningsråd har vært med å finansiere et forskningsprosjekt for å utvikle metoder for bruk av forurensede sedimenter til ny byggegrunn gjennom stabilisering med sement. Prosjektet er gjennomført av Veritas, Norges Geotekniske Institutt og Rambøll sammen med Norcem, NOAH og Skanska. Statens forurensningstilsyn og Bellona har vært observatører i prosjektgruppa. Prosjektet har studert hvordan miljøgevinsten ved metoden skal bli best mulig og videreutviklet metoden praktisk.
Disse strandkantdeponiene vil være egnet der mengdene mudret sjøbunn ikke er for store og hvor det samtidig er behov for kaianlegg eller tilsvarende innretninger langs land. Der det er snakk om svært store mengder, f eks i Oslo og Fredrikstad, vil slike strandkantdeponier normalt bare være aktuelle for en mindre del av massene, fortrinnsvis de mest forurensede.
For større mengder mudret sjøbunn og der forholdene ligger til rette for det, vil sjødeponier fortsatt være et godt alternativ for både rene og forurensede masser. Forutsetningen for at sjødeponi skal være egnet er at deponiområdet er en avgrenset forsenkning i bunnen, området må være lite utsatt for strøm, deponeringen må gjennomføres på en god måte, og deponiet må dekkes til med rene masser etter endt deponering. Jeg vil understreke at det ikke er riktig å betegne massene som deponeres i slike deponier som ”giftige”. Forurenset sjøbunn er normalt ikke farlige for mennesker, men kan være skadelig for organismer som lever på sjøbunnen og kan medføre at fisk og skalldyr fanget i området ikke bør spises for ofte. En viktig målsetning for arbeidet med opprydning i forurenset sjøbunn er å sikre at man fritt kan spise eller omsette fisk og skalldyr fra norske fjorder. Der det benyttes sjødeponi, vil deponiet og sjøområdet rundt bli grundig overvåket under deponering og i årene etter for å oppdage eventuell spredning.
Jeg ser med stort alvor på at Oslo Havn KF, det statlige mudringsselskapet Secora AS og Norges Geotekniske Institutt i tillegg til en rekke enkeltpersoner er tiltalt for lovbrudd i forbindelse med arbeidet med Prosjekt Ren Oslofjord. Statens forurensningstilsyn vurderer imidlertid at de på grunnlag av den omfattende overvåkningen som har foregått i regi av Oslo Havn, og ytterligere overvåking utført på oppdrag fra Statens forurensningstilsyn, ikke kan se resultater som tilsier at den ulovlige dumpingen har medført vesentlige negative miljømessige konsekvenser.
Jeg forholder meg til dette og må for øvrig avvente endelig dom i saken.