Skriftlig spørsmål fra Dag Ole Teigen (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1166 (2008-2009)
Innlevert: 12.05.2009
Sendt: 13.05.2009
Besvart: 20.05.2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Dag Ole Teigen (A)

Spørsmål

Dag Ole Teigen (A): Helse- og omsorgsdepartementet har tidligere gitt signaler om at enkelte typer spesialisert kirurgi bør utføres på et mindre antall sykehus enn i dag, for å sikre pasientene best mulig behandling. Likevel blir fortsatt flere typer kreftkirurgi utført på sykehus som har svært få slike behandlinger i året.
Hva mener helse- og omsorgsministeren kan gjøres for å sikre at slik behandling samles i sterke og samlede fagmiljøer, og går utviklingen raskt nok?

Begrunnelse

Lokalsykehusene har, og bør ha, ansvaret for viktige og store pasientgrupper, og har ofte fortrinn når det gjelder nærhet til befolkningen. Nærhet og kort avstand kan være viktig innen en rekke behandlingsområder. For enkelte typer kirurgi er likevel avstanden til sykehuset av mindre betydning, i tillegg til at behandlingene gir best resultat og størst overlevelse når antallet behandlinger ved sykehuset er høyt. Et høyt antall behandlede pasienter gir sterkere fagmiljøer og mer erfaring i å utføre slik kirurgi.
I en rapport fra Helsedirektoratet heter det at:

"Helse- og omsorgsdepartementet har gitt klare signaler om at kreftkirurgi, slagbehandling, hjerteinfarkt og akuttjenesten er sykdommer og områder som bør sentraliseres i enda større grad enn hva tilfellet er i dag."

(Fra "Aktivitetsutvikling og ventetider i somatisk spesialisthelsetjeneste 2002-2007", utgitt 06/2008). Daværende helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad uttalte dessuten i Stortinget 17. desember 2007:

"La meg igjen nevne det eksemplet som jeg mener er meget alvorlig, og det er at en opererer tykktarmskreft ved 55 sjukehus i Norge. Slik kan vi ikke ha det. Og jeg kan nevne liknende eksempler på andre områder. Vi er nødt til å gjøre endringer av hensyn til kvaliteten for pasientene."

I følge rapporten fra Helsedirektoratet var det i 2007 fortsatt åtte sykehus som gjennomførte mindre enn ti kirurgiske behandlinger for tykktarmskreft, til tross for en nedgang fra året før. Samme år var seks sykehus registrert med 1-4 kirurgiske behandlinger for endetarmskreft, fire av disse sykehusene var registrert med ett inngrep. 39 sykehus utførte prostatakreftkirurgi, ti av dem var registrert med 1-5 inngrep. 7. mai 2009 skrev NRK Rogaland på sine nettsider at "Helse Vest trosser Helsedepartementet og lar lokalsjukehus få operere kvinner med eggstokkreft" til tross for at behandlingsresultatene er bedre ved større sykehus med samlede fagmiljøer.
På flere områder har det vært en positiv utvikling de siste årene. Dette kan skyldes blant annet signaler fra departementet. Det ser likevel ut til at utviklingen kunne gått raskere, og at det er mange sykehus som utfører kirurgi på et svært lite antall pasienter innenfor bestemte kreftområder. Det er viktig at utviklingen blir fulgt nøye, særlig der det er stilt krav til å vurdere sentralisering og funksjonsfordeling. I oppdragsdokumenta for 2009 er "kreft i spiserør, bukspyttkjertel, lever, prostata, endetarm, tykktarm, lunger og bryst" nevnt spesielt.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Helse- og omsorgsdepartementet mottok i november 2008 Helsedirektoratets gjennomgang av rapporten ”Aktivitetsutvikling og ventetid i somatisk spesialisthelsetjeneste 2002-2007”. Gjennomgangen inneholder anbefalinger vedrørende behandlingsvolum, samt faglige og organisatoriske krav til sykehus som skal kunne tilby kirurgisk kreftbehandling av de aktuelle kreftformer. Helsedirektoratet understreker i sin gjennomgang at det ikke finnes en universell sammenheng mellom volum og kvalitet, og at volum som utrykk for kvalitet kamuflerer andre faktorer som organisering, kompetanse og grad av spesialisering. Volum kan derfor ikke brukes isolert for å vurdere kvalitet.

For å sikre kvaliteten i den kirurgiske kreftbehandlingen har jeg i oppdragsdokumentene for 2009, som representanten påpeker, gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å gjennomgå hvilke enheter som skal utføre kirurgisk kreftbehandling, spesielt av kreft i spiserør, bukspyttkjertel, lever, prostata, endetarm, tykktarm, lunger og bryst. De skal i gjennomgangen legge vekt på faktorene som har betydning for behandlingskvaliteten slik som pasientvolum, organisering og kompetanse, herunder grad av spesialisering, tverrfaglige team, samt kompetanse til å håndtere uforutsette situasjoner og komplikasjoner. Ved samling av komplisert kreftkirurgi som krever støttefunksjoner bør det vurderes desentralisering av mindre behandlingskrevende kirurgi og desentralisering av palliativ behandling i samarbeid kommunene.

De regionale helseforetakene har et helhetlig ansvar for og skal sørge for et kvalitativt godt og tilgjengelig spesialisthelsetjenestetilbud for alle i sin region.

Jeg har blitt orientert om at alle de regionale helseforetakene har iverksatt prosesser for å sikre kvaliteten i den kirurgiske kreftbehandlingen i tråd med føringene som er gitt og kan forsikre om at jeg vil følge utviklingen på dette feltet nøye.