Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1177 (2008-2009)
Innlevert: 13.05.2009
Sendt: 14.05.2009
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 27.05.2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Stadig flere utenlandske transportører kjører godstransport inn i Norge i konkurranse med norske transportører. En del betaler ikke bompenger og en del kjøretøy tilfredsstiller ikke myndighetskrav for ferdsel på norske veier. Etter det jeg kjenner til må norske vogntog i utlandet betale generelle avgifter for å kjøre på annen nasjons vegnett i tillegg til eventuelle bomavgifter.
Må utenlandske vogntog over 3,5 tonn betale generell avgift for adgang til norsk vegnett eller vil statsråden vurdere en slik ordning?

Begrunnelse

Det er viktig å sikre like konkurransevilkår for alle transportører for å legge til rette for velfungerende konkurranse. I en slik sammenheng er det viktig at kontroll- og avgiftsregimet i Norge omfatter alle uansett nasjonalitet. Det er også viktig at tiltak settes inn for å sikre at utenlandske vogntog faktisk betaler bompenger der det kreves inn, at slike kjøretøy er i forskriftsmessig stand og at slike kjøretøy overholder kjøre- og hviletidsbestemmelser. Det er også viktig at utenlandske transportører møter tilsvarende avgiftsregime i Norge som det norske transportører møter i utlandet.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Generelle avgifter, herunder særavgiftene på motorvogner, kjennetegnes ved at det skjer en betaling fra det private til det offentlige, uten noen konkret form for gjenytelse. Dette er annerledes enn for ordninger som har til formål å finansiere spesifikke myndighetshandlinger, i dette tilfellet veibygging. Ulike land har ulik praksis for veiprising. I Norge har veiprisingen primært skjedd gjennom bompengeordninger, som belastes dem som benytter den aktuelle veistrekningen, uavhengig av nasjonalitet.

Avgiftsleggingen av veitransporten i Norge skjer gjennom autodieselavgiften og vektårsavgiften. Autodieselavgiften har til hensikt å stille brukeren overfor de veibruks-, ulykkes- og miljøkostnader (unntatt CO2-utslipp) som bruk av kjøretøy medfører. Særavgiften innbetales av innenlandske produsenter og importører av autodiesel. Avgiften inngår i pumpeprisen, og den blir på denne måten belastet utenlandske transportører for den del av tankingen som skjer i Norge.

Vektårsavgiften ble innført 1. oktober 1993. Sammen med autodieselavgiften erstattet vektårsavgiften den tidligere kilometeravgiften, som omfattet tunge, dieseldrevne kjøretøy. Vektårsavgiften er i dag vektgradert, hvor det tas hensyn til veislitasje, og miljøgradert på bakgrunn av det enkelte kjøretøys utslipp av lokal forurensning. Utenlandske kjøretøy er ikke omfattet av norsk vektårsavgift, men vil naturligvis være omfattet av tilsvarende avgifter i hjemlandet.