Skriftlig spørsmål fra André Oktay Dahl (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:1179 (2008-2009)
Innlevert: 14.05.2009
Sendt: 14.05.2009
Besvart: 25.05.2009 av justisminister Knut Storberget

André Oktay Dahl (H)

Spørsmål

André Oktay Dahl (H): Kan statsråden på bakgrunn av sine uttalelser til Dagbladet nett 13. 05. 2009 klargjøre hvorfor frister for analyser fra RMI ikke er nødvendig i Norge mens det er vanlig i f.eks. Sverige, samt hvorfor man ikke har krav på seg om å levere statistikk til oppdragsgiverne som man har f.eks. i UK?

Begrunnelse

Overfor Dagbladet nett 13. 05. 2009 gjør statsråden lange ventetider på analyser fra RMI til et Troms- problem, mens det er grunn til å anta at dette er situasjonen flere steder i landet. Statsråden uttaler i dette intervjuet at det ikke er behov for frister og at frister kan være uhensiktsmessig. I følge statsråden handler det hele om å ha nok maskiner og utstyr. Undertegnede er av den oppfatning at det må settes betingelser ved oppdragene. I land som UK og Sverige må laboratoriene forholde seg til frister. Både for laboratorienes egen del og slik at oppdragsgiverne skal kunne planlegge. Både UK og Sverige bruker 5 dager på referanseprøver og enkle sporprøver, mens man i Norge ikke vet.
Forutsetningene for å lykkes er en solid infrastruktur og gode rutiner. ISO-akkrediteringen bidrar til systematisk gjennomgang og hensiktsmessig tilrettelegging av gode rutiner for bl.a. mottak og behandling av prøver til utsendelse av svar. RMI sliter i dag med kundehåndtering så vel som avvikshåndtering. Spørsmålet kan også reises hvorvidt RMI oppfatter seg som en tjenesteyter og ikke bare en FoU bedrift ved UiO.
I UK må laboratoriene levere statistikk til oppdragsgiveren - politiet - hver måned. På analysetider, suksessrater (på hvor mange prøver og hvilken type prøver fikk de frem DNA profiler), og kostnader. I Norge foreligger det ikke en skikkelig rapport på noe av dette.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Politidirektoratet opplyser at DNA-prosjektet har under arbeid et avtaleverk mellom politiet og analyseinstitusjonen(e). Disse avtalene vil beskrive blant annet krav til saksbehandlingstid. Prosjektet legger vekt på mengdekriminalitet. Det skal vurderes om det er hensiktsmessig at disse avtalene også skal stille krav til saksbehandlingstid ved analysene i mer alvorlig kriminalitet. Imidlertid kan kompleksiteten i denne type saker gjøre det vanskelig å sette absolutte frister.
Ved RMI prioriteres saker med varetektsfrister, identifisering av døde, barnesaker og andre saker der politiet spesifikt ber om det. I disse sakene får politiet fortløpende orientering om analyseresultatene, slik at de kan gjøre sine etterforskningsmessige prioriteringer. Et system der politiet kan be om at saken blir prioritert har gitt fleksibilitet til å fordele ressurser hensiktsmessig mellom oppdrag som krever raske svar av hensyn til etterforskning og saker der det ikke er like påkrevd. I følge RMI medfører det ikke riktighet at det i de fire sakene som Dagbladet omtaler tok hele seks til syv måneder før RMI besvarte politiets bestilling. I sak med voldtekt 3. juni 2008 og voldtekt 5. juli 2008 der det er påstått seks måneder og 7 måneder saksbehandlingstid hos RMI, er det korrekte ifølge RMI fire måneder, regnet fra siste prøve mottatt. I ingen av disse sakene hadde oppdragsgiver bedt om prioritering av saken. Det medfører ifølge RMI heller ikke riktighet at politiet i ytterligere to pågående saker har ventet på DNA-resultatet i fire måneder. Ut fra saker mottatt fra Troms politidistrikt i den perioden som nevnes, har saksbehandlingstiden i følge RMI ikke oversteget 3 mnd.
Voldtektssaker er ofte komplekse saker som kan strekke seg opptil flere måneder uansett om det er biologisk spormateriale eller ikke. I de saker som går til RMI er det ofte mange prøver som er tatt av helsevesenet i tillegg til det som politiet sikrer. Prøver kommer ofte inn til ulike tidspunkt, og ikke samlet. Analysearbeidet går derfor i mange tilfeller i etapper. Prøver som rutinemessig sikres i overgrepssaker, inneholder ofte ikke eller sparsomt cellemateriale fra gjerningspersonen. Prøver må ofte reanalyseres. For blandinger må det gjøres tilleggsanalyser.
I tillegg er det iverksatt tiltak for å effektivisere saksbehandlingen ytterligere. Et nytt system for elektronisk samhandling mellom politiet, registeret og laboratoriet ble satt i drift 13. mai i år. Systemet vil føre til raskere saksbehandling og redusere manuelle håndteringer og feilkilder. Det arbeides også med tiltak for ytterligere å forbedre kvaliteten på de prøver som sendes inn til laboratoriet for analyse. En stor andel av sporprøvene som sendes inn har for dårlig kvalitet til å nyttes i den videre etterforskning. Det skal i den forbindelse også understrekes at når saksbehandlingstid for ulike land sammenliknes kan det være betydelig variasjon i faktorer som påvirker laboratoriekapasiteten. Det kan variere i bruk av IT og automatisering, styring av hvilke prøver som skal sendes laboratoriet, og krav til omfang og dokumentasjon i sakkyndigrapporter. Å finne fram til ”best practice” på disse områdene er derfor noe det arbeides med for å sikre best mulig effektivitet og kvalitet i hele kjeden av aktiviteter relatert til økt bruk av DNA.
I Soria Moria-erklæringen gikk Regjeringen inn for økt bruk av DNA under etterforskningen og at DNA-registeret skulle utvides. I 2008 satset Regjeringen 64 mill. kroner på DNA-arbeidet. I 2009 er det satt av 103,4 mill. kroner til reformen. Dette beløpet inkluderer; nytt utstyr og sentral finansiering som fjerner økonomisk belastning på de enkelte politidistriktene. Budsjettøkningen er også gått til politidistriktene, som har fått midler tilsvarende 27 årsverk til DNA-satsningen. RMI har fått seks stillinger og lønnsmidler til en prosjektleder på engasjement. Kripos har fått 10 stillinger.
Jeg har overfor Dagbladet (13.05.09) sagt: ”Vi har valgt et system hvor politiet kan be om at saken blir prioritert. Ambisjonen er at DNA-analysen skjer så raskt, at det ikke er behov for frister. Frister kan være uhensiktsmessig. Dette handler om å ha nok maskiner, utstyr og kapasitet ”.
Jeg vil følge nøye med på de gode resultatene politiet oppnår på grunn av de muligheter DNA-reformen gir. Politidirektoratet har også ansvar for å samordne statistikk fra RMI og registeret ved Kripos, som rutinemessig oversendes Justisdepartementet. Men ser det ikke som ønskelig å innføre frister for behandling av alle DNA-prøver nå før vi har hentet mer erfaring med nye rutiner og utvidet bruk av DNA. Jeg vil igjen understreke at RMI gir saker prioritet for rask analyse av DNA-prøver når politidistriktene ber om det av hensyn til etterforskningen.
I Norge ser vi nå resultater ved at statistikken fra Politidirektoratet viser at antall DNA-saker til Rettsmedisinsk institutt (RMI) er fordoblet. Hver måned sender politidistriktene nå inn biologiske spor fra ca 800 åsteder for hverdagskriminalitet. Om lag halvparten av alle spor som legges inn i DNA-registeret treffer på profiler av tidligere domfelte eller siktede. I tillegg øker identitetsregisteret i samsvar med de retningslinjer som er gitt, og mer enn 2100 nye profiler av mistenkte/siktede er blitt lagt til i etterforskningsregisteret som også ble etablert 1. september. Det er ofte gjengangere knyttet til den såkalte hverdagskriminaliteten. Derfor er DNA-reformen så viktig med tanke på både oppklaring og forebygging. Dette skaper mer trygghet og mindre kriminalitet.