Skriftlig spørsmål fra Kari Kjønaas Kjos (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1181 (2008-2009)
Innlevert: 14.05.2009
Sendt: 14.05.2009
Besvart: 22.05.2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Kari Kjønaas Kjos (FrP)

Spørsmål

Kari Kjønaas Kjos (FrP): I en familie har sønnen, som nå er 18 år, Downs syndrom og en rekke tilleggsproblemer som gjør at han ikke kan være alene. Han bor hjemme hos sine foreldre. Han har bl.a. store hofteproblemer som han er blitt operert for og legen har søkt om pleiepenger fordi han trenger pleie 24 timer i døgnet. Dette er avslått av NAV. Det har ikke vært mulig å finne rehabiliteringsplass så han kunne få nødvendig opplæring.
Finnes det rehabiliteringstilbud, ev. økonomisk støtte, til denne unge gutten?

Begrunnelse

Siden denne gutten er over 18 år har foreldrene ikke rett til pleiepenger etter lov om folketrygd § 9-11 selv om hans "kognitive alder" iflg. foreldrene bare er 6-8 år. Han har ingen mulighet til å klare seg alene hjemme, særlig ikke etter at han har fått operert hoftene og ikke må belaste eller bruke dem galt. En av foreldrene må være hjemme 24 timer i døgnet og har, ifølge dem selv, tapt ca. 200 000 kr. på dette. Det burde være mulig å få kompensert noe av dette tapet ettersom de faktisk tar et ansvar som avlaster offentlige tjenestetilbud.

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: La meg først gi en oversikt over de hjelpetiltakene og økonomiske ordningene som finnes, og hvor ansvaret for disse ligger. Spesialisthelsetjenesten har ansvar for å gi rehabilitering som krever spesialiserte tjenester. Dette gis enten på sykehus eller i institusjon som har avtale med helseforetaket. Det er kommunen som har ansvar for å gi helse- og omsorgstjenester som ikke krever spesialisert behandling, herunder opptrening og/eller mer omfattende rehabilitering. Kommunen skal sørge for at alle som bor eller oppholder seg i kommunen tilbys nødvendig oppfølging ved behov for rehabilitering. Tilbudet skal i følge forskriften gis uavhengig av brukerens boform. Kommunen skal også sørge for formidling av nødvendige hjelpemidler og tilrettelegge miljøet rundt den enkelte.

Foreldre til barn over 18 år har ikke et juridisk ansvar for å gi tjenester. De kan velge å gi tjenester i samarbeid med kommunen. Både det regionale helseforetaket og kommunen skal sørge for at den enkelte bruker kan medvirke ved gjennomføringen av eget rehabiliteringstilbud. Personer som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få en individuell plan. Planen skal bidra til å skape oversikt og koordinerte tjenester, herunder gjennomføring av tjenester det er fattet vedtak om.

Kommunen har etter sosialtjenesteloven plikt til å ha en ordning med omsorgslønn til personer som har ”særlig tyngende omsorgsarbeid” overfor personer ”som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk og personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål”. Det er kommunen som, etter individuell utredning og vurdering i samarbeid med søker og tjenestemottaker, fatter vedtak. En forutsetning er at omsorgsyteren utfører særlig tyngende omsorgsarbeid som ellers skulle vært utført av omsorgstjenesten i kommunen. Det er kommunen som fastsetter lønnsnivå. Det er vanlig å fastsette lønnen tilsvarende lønn til hjemmehjelper, men den kan settes høyere dersom den som yter tjenestene har utdanning som gjør vedkommende spesielt kvalifisert. Kommunene har imidlertid ikke ansvar for å kompensere for eventuelt tapt arbeidsfortjeneste.

Personer i alle aldersgrupper som har behov for pleie og omsorg har etter kommunehelsetjenesteloven krav på å få nødvendige pleie- og omsorgstjenester fra kommunen. Personer som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, har krav på hjelp etter lov om sosiale tjenester. En modifikasjon i utgangspunktet om det offentlige som omsorgsyter ligger i foreldres omsorgsplikt overfor barn under 18 år. Derfor gir folketrygden ytelser til yrkesaktive foreldre, rettet inn mot det aktuelle behovet for omsorg og pleie av mindreårige barn. Omsorgsplikt foreligger derimot ikke overfor familiemedlemmer over 18 år, og da heller ikke rett til pleiepenger. Aktuelle ytelser for yrkesaktive foreldre som av ulike årsaker selv ønsker å ha tilsyn og pleie voksne barn er da hjelpestønad fra folketrygden og omsorglønn fra kommunen. Dette må også ses i lys av at barn får en selvstendig rett til uførepensjon når de har fylt 18 år. Det er likevel gjort unntak fra 18-årsgrensen for rett til pleiepenger etter folketrygdloven § 9-11 ved pleie av barn med svært alvorlig sykdom når barnet er psykisk utviklingshemmet. Slike barn anses å ha et særlig behov når de er alvorlig syke.

Ettersom gutten nevnt i spørsmålet er over 18 år, vil foreldrene ha rett til pleiepenger dersom han har en svært alvorlig sykdom. Det betyr imidlertid ikke at han blir stående uten ytelse eller at foreldrene ikke vil kunne få kompensasjon. Han vil uansett kunne ha rett til uførepensjon som ung ufør. Foreldrene vil også kunne få omsorgslønn fra kommunen, og gutten vil i den forbindelse kunne ha rett til hjelpestønad fra folketrygden.