Skriftlig spørsmål fra John-Ragnar Aarset (H) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1189 (2008-2009)
Innlevert: 14.05.2009
Sendt: 15.05.2009
Besvart: 26.05.2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

John-Ragnar Aarset (H)

Spørsmål

John-Ragnar Aarset (H): Meiner statsråden at lovverket og praksis knytt søknader om dispensasjon frå kommunaplanar, der søknaden har støtte frå den aktuelle kommunen, er fornuftige og gode?

Begrunnelse

Lokalavisa, Hallingdølen, har laurdag 9. mai ei breidt anlagt sak med fleire døme på at innbyggjarar, med støtte frå Hemsedal kommune, har søkt fylkesmannen om dispensasjonar frå kommuneplanen. Dette er saker der innbyggjarar har lagt fram prosjekt og tiltak som kan gi ny utvikling og nye arbeidsplassar. Fylkesmannen sine avslag på søknadene synest ikkje å ta omsyn til positive ringverknader av dei aktuelle utviklingsprosjekta.
Avslag synest å vere grunngitt i at prosjekta er i strid med kommuneplanen. Ordførar, Oddvar Grøthe (Sp), seier at det er nettopp difor ein søkjer om dispensasjon. Han seier også at kommuneplanen ikkje kan ta høgde for alle tenkelege scenario, og at det er difor ein skal kunne fråvike planen.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Bakgrunnen for spørsmålet er at fylkesmannen har gitt flere avslag på dispensasjonssøknader, selv om kommunen støtter søknadene. Jeg har ikke kjennskap til de konkrete sakene fra Hemsedal kommune som nevnes i brevet, og jeg svarer derfor på generelt grunnlag.
Jeg mener det generelt sett er riktig å føre en restriktiv linje med hensyn til å gi dispensasjon fra planer. Arealplanene har blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess. Det skal derfor ikke være kurant å fravike en plan. Ut fra hensyn til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen er det viktig at endringer i planer i hovedsak ikke skjer ved dispensasjon, men behandles etter regler som er fastlagt for endring av planer.
Det er kommunen som har ansvaret for arealforvaltning og planlegging innen sitt område, innenfor nasjonale rammer og mål. Dispensasjon kan gis fra alle planer etter loven, og myndigheten til å gi dispensasjon er tillagt kommunen. Ved behandlingen av dispensasjonssøknader skal kommunen vurdere om det foreligger ”særlige grunner” for å fravike arealplanen. I den enkelte sak må det foretas en konkret vurdering av de faktiske forhold i saken. Dersom det foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon, vil lovens krav være oppfylt. Ved behandling av dispensasjonssaker skal kommunen varsle fylkeskommunen og statlige fagmyndigheter hvis saksområde blir direkte berørt. Det bør normalt ikke gis dispensasjon dersom fylkeskommunen eller statlig fagmyndighet uttrykkelig går imot at dispensasjon gis. Det har i praksis vært lagt til grunn at det ikke foreligger særlige grunner for å dispensere i strid med uttalelse fra statlig fagmyndighet eller fylkeskommunen.
Ny plandel til plan- og bygningsloven trer i kraft 1. juli i år. Vilkårene for dispensasjon klargjøres og strammes noe inn. Det kompliserende og uklare kriteriet «særlige grunner» er sløyfet, og bestemmelsen er utformet slik at det blir tydeligere hvilken avveining som må foretas. Dette gjelder hvilke hensyn som skal tillegges vekt, og hvordan disse skal avveies, når en skal ta stilling til om det er grunnlag for å gi dispensasjon. For eksempel er det bare når de hensynene som ligger bak en plan ikke blir vesentlig tilsidesatt, at det skal kunne gis dispensasjon. Deretter skal det vurderes om fordelene ved å tillate tiltaket blir klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det er gjort en tilføyelse om at nasjonale og regionale rammer og mål skal legges til grunn for interesseavveiningen.
Jeg har forståelse for at kommunene ønsker å legge til rette for tiltak som kan gi ny utvikling og nye arbeidsplasser. Kommunen kan eventuelt vurdere slike tiltak i forbindelse med rullering av kommuneplanen eller ved å utarbeide en reguleringsplan. I den forbindelse skal kommunen også søke samarbeid med fylkesmannen og fylkeskommunen, som kan fremme innsigelse dersom kommunale planer kommer i konflikt med nasjonale eller viktige regionale interesser. Plansaker med innsigelse blir sendt Miljøverndepartementet til avgjørelse dersom man ikke blir enige om en løsning.