Olemic Thommessen (H): Statens kartverk har søkt råd hos Kultur- og kirkedepartementet om navnebruk i forbindelse med forestående endringer i Lov om stadnamn, og fått råd som ikke imøtekommer Stortingets intensjoner og klagernes berettigede forventinger om endring.
Vil statsråden i lys av de intensjoner som kom til uttrykk ved Stortingets behandling av saken, gi Statens kartverk råd om å utsette trykking av nye kartblad for de aktuelle områder inntil nye regler er gitt og klagebehandling av de aktuelle saker er foretatt?
Begrunnelse
I forbindelse med Stortingets behandling av dok. 8:58 (2007 - 2008), der endringer i lov om stadnamn var tema, kom debatten inn på de klagesakene som nå ligger til behandling i Statens kartverk. Det var bred enighet i Stortinget om at man forventet at Statens kartverk ville la disse sakene i bero inntil nye bestemmelser hadde kommet på plass. Kulturministeren formulerte blant annet dette i replikkordskiftet der han sluttet seg til forventingen om at kartverket ville vise tilbakeholdenhet med å behandle sakene inntil endringene hadde kommet på plass.
I mellomtiden har imidlertid Statens kartverk ønsket å utgi nye kartblad, før lovendring og klagebehandling av de aktuelle sakene har funnet sted. Statens kartverk har, i henhold til korrespondanse mellom dem og en av grunneierne, rådført seg med departementet om navnebruken, og fått det råd at man skulle bruke de skrivemåtene man ville ha brukt dersom navnesakene aldri var blitt tatt opp. Dette vil i praksis si at de stavemåtene kartverket hadde etablert uten grunneiernes samtykke vil bli benyttet. Forhandlingene i Stortinget var i betydelig grad preget av imøtekommenhet overfor de grunneierne som hadde reist sak mot kartverket, og selv om denne konkrete problemstillingen ikke var nevnt i Stortingets forhandlinger, kan det være liten tvil om at Stortingets intensjoner ikke ville vært i tråd med den praksis kartverket nå legger opp til. Undertegnede er kjent med at departementet ikke har instruksjonsmyndighet over Statens kartverk. Imidlertid har jeg merket meg at Statens kartverk likevel har valgt å søke råd hos departementet, og senere indikert at de har som intensjon å følge de rådene de så fikk. Jeg har også merket meg at departementets råd i si konsekvens gir det motsatte resultat av hva man kunne forvente på bakgrunn av statsrådens formodning om når klagesakene burde behandles. I lys av denne sakens historie, og Stortingets intensjoner, mener jeg det ville være rimelig å forvente at Statens kartverk utsetter utgivelsene av nye kartblad for disse områdene til nye bestemmelser er på plass og klagebehandlingen er gjennomført.