Skriftlig spørsmål fra Ib Thomsen (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:1213 (2008-2009)
Innlevert: 19.05.2009
Sendt: 20.05.2009
Besvart: 02.06.2009 av kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa

Ib Thomsen (FrP)

Spørsmål

Ib Thomsen (FrP): Kan statsråden rettferdiggjøre at en rød-grønn kommune, Sarpsborg kommune, legaliserer svindel og forfalskning i en byggesak, samtidig som at klager på prosjektet ikke kan ta saken til det norske rettssystemet på grunn av svak personlig økonomi?

Begrunnelse

Sommeren 2005 mottok klager et nabovarsel som viste en enebolig på 1 1/2 etasje + underetasje under eksisterende terreng. Klager godtok varselet. Da byggingen startet viste det seg at Sarpsborg kommune hadde mottatt et annet varsel enn klager, samt at det ble bygd på en tredje måte med hele huset over eksisterende terreng. Det vil si at huset ble 3m høyere enn varselet til klager viste. Kommunen stoppet prosjektet i nesten et år for så å gi byggetillatelse på eget ansvar selv om det nye nabovarselet ikke hadde korrekte opplysninger, dvs. at det var dokumentforfalskning av terrenget på tomten via huseier, hans advokat og prosjektør. Klager hadde ved flere anledninger, både skriftlig og muntlig, informert om at inntegnet eksisterende terrenglinje på det nye nabovarselet ikke stemte overens med virkeligheten. Dette dokumenterte klager med bilder og film både hos kommunen og fylkesmannen. Huset er 10,17 m i mønehøyde (inkl. 1,17 m oppfylling på østsiden) på et byggefelt som er regulert for en mønehøyde på 8 m. Huseier som også er byggherre, har fylt opp med ca. 1,57 m jord under verandaen for å få et gjennomsnittlig terreng på 8 m. Det foreligger ingen dispensasjonssøknad om oppfylling av tomten. Klager har takstpapirer som viser at deres tomteverdi er redusert med 50 % pga. høyden på nabohuset, en stor økonomisk konsekvens for dem. Fylkesmannen har påvist saksbehandlingsfeil i Sarpsborg kommune, men har likevel gitt huseier lov til å bygge på eget ansvar, og så godkjent den siste søknaden med riktig eksisterende terreng som ble levert når huset var ferdig reist i 2007. Sivilombudsmannen har også godkjent huset selv om han i en sak i 2001 sa at oppfyllingen rundt et hus ikke skal tas med i beregningen av høyden av huset. Huset er så høyt som det er, uansett hvor mye jord som er fylt rundt! (Saken er til ny vurdering hos SOM nå). Når ikke engang staten følger sine egne lover og regler må saken til retten, men det koster en formue, og klager taper saken på grunn av at de ikke har råd til en rettssak. Bevis har de nok av. Det kan ikke være riktig bare å ta seg til rette og så spørre om tilgivelse etterpå.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Jeg forutsetter at ingen kommune i Norge, uavhengig av politisk sammensetning, legaliserer svindel og forfalsking i en byggesak. Jeg har tiltro til at kommunene behandler byggesaker i tråd med plan- og bygningslovgivningen, og at alle borgere får lik og rettferdig behandling.
Jeg kan ikke gå nærmere inn på den konkrete byggesaken det refereres til i begrunnelsen for spørsmålet, da departementet ikke har hatt denne til behandling. Det er kommunen som er delegert myndighet til å forvalte plan- og bygningsloven. Overprøving av kommunens saksbehandling og vedtak foretas av fylkesmannen, som er en viktig rettssikkerhetsinstans for innbyggerne i klagesaker. I 2008 behandlet fylkesmannen ca 4 500 klagesaker etter plan- og bygningsloven, og min oppfatning er at fylkesmannen medvirker til og sikrer at byggetillatelser er i tråd med plan- og bygningslovgivningen.
En part i en byggesak kan også sende en klage til Sivilombudsmannen, som har som oppgave å kontrollere offentlige myndigheter, og bidra til å sikre at myndighetene ikke øver urett mot den enkelte borger. Et vedtak i en byggesak kan også stevnes inn for domstolen.
Forvaltningssystemet er altså bygget opp med sikte på at borgernes rettsvern skal ivaretas, samtidig som det skal være mulig å gjennomføre utbygging. Domstolene kan i alle fall overprøve forvaltningens avgjørelser, og dersom en saksøker får medhold, får han normalt også dekket saksomkostningene.