Skriftlig spørsmål fra Heikki Eidsvoll Holmås (SV) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1215 (2008-2009)
Innlevert: 20.05.2009
Sendt: 20.05.2009
Rette vedkommende: Fiskeri- og kystministeren
Besvart: 27.05.2009 av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen

Heikki Eidsvoll Holmås (SV)

Spørsmål

Heikki Eidsvoll Holmås (SV): Chile, Skottland, Canada og Norge står for så og si all lakseoppdrett i verden. Oppdrettsnæringen domineres av to konserner med hovedkontor i Norge. Fra turistnæring, fagbevegelse og urfolksorganisasjoner i flere av disse landene, kommer det påstander om at lave miljøstandarder skaper problemer for vill-laks og bærekraften i næringen.
Vil Regjeringen ta initiativ til et arbeid for felles miljøstandarder i næringen mellom Chile, Skottland, Canada og Norge, samt et samarbeid om urfolks og arbeidstakerrettigheter?

Helga Pedersen (A)

Svar

Helga Pedersen: På miljøområdet arbeides det på flere hold med utvikling av internasjonale retningslinjer og tekniske standarder for havbruk. FNs matvareorganisasjon, FAO, har igangsatt et arbeid med sikte på å utvikle internasjonale retningslinjer for sertifisering av akvakultur. Norge bidrar i prosessen med både kompetanse og finansielle midler. Også i regi av den internasjonale standardiseringsorganisasjonen, ISO, utvikles det tekniske standarder knyttet til havbruk. Blant annet planlegges en standard for utforming av oppdrettsanlegg, noe som vil kunne bidra til å redusere rømming. Norge støtter dette, og bidrar blant annet gjennom økonomisk støtte til Standard Norges arbeid i denne forbindelse.

I forbindelse med regjeringens nordområdestrategi vil det igangsettes et grenseoverskridende sirkumpolart arbeid med utvikling av etiske retningslinjer som ulike aktører må ha hensyn til i forhold til urfolk ved økonomisk virksomhet i nordområdene. Formålet er å sikre at urfolks rettigheter blir respektert i utnyttelsen og forvaltningen av ressurser og miljøet.

Regjeringen har etablert en strategi i sju punkter for å styrke og samordne Norges innsats for arbeidstakerrettigheter i andre land. Dette skal blant annet skje gjennom utenrikspolitikken, bistandspolitikken, handelspolitikken, eierskapspolitikken og arbeidslivspolitikken.

Hvorvidt Norge faktisk lykkes i å bidra til å bedre urfolks og arbeidstakeres rettigheter samt miljøforhold i andre land, avhenger imidlertid av vilje fra det aktuelle landets myndigheter. Det er først og fremst nasjonale myndigheter som må ta ansvar for hvorledes dette praktiseres i det respektive land, gjennom å få på plass et regelverk og håndhevelse av regelverket.

Svar på spørsmål om urfolk og arbeidstakerrettigheter er utformet i samråd med Arbeids- og inkluderingsdepartementet.