Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1219 (2008-2009)
Innlevert: 20.05.2009
Sendt: 22.05.2009
Rette vedkommende: Arbeids- og inkluderingsministeren
Besvart: 29.05.2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

André N. Skjelstad (V)

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): Underholdskravet er nå høyere enn en gjennomsnittlig gårdbrukerinntekt.
Vil statsråden ta initiativ til å endre regelverket slik at gårdbrukere og andre yrkesgrupper som avskriver investeringer kan få mulighet til å bo sammen med sin utenlandske ektefelle i Norge?

Begrunnelse

Regjeringen varslet i forbindelse med ny utlendingslov at den ville skjerpe reglene om underholdskrav i ny utlendingsforskrift. Tanken var at skjerpede krav til inntekt for referansepersonen vil stimulere unge mennesker til å skaffe et eget fundament i livet gjennom utdanning og arbeid, noe som vil gjøre dem mer uavhengige av familien i økonomisk og praktisk henseende.
Størrelsen på underholdskravet er ikke regulert i forskriften, men i Utlendingsdirektoratets (UDI) retningslinjer (rundskriv 2008-028). Etter instruks fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet ble underholdskravet fra 21. juli 2008 hevet fra lønnstrinn 1 i Statens lønnsregulativ (per 1. mai 2008 198 400 kr per år), jf. rundskriv AI-48/08. Instruksen gjelder for søknader innkommet etter 21. juli 2008.
Undertegnede er kjent med at gårdbrukere som har en gjennomsnittsinntekt under lønnstrinn 8, ikke får tillatelse til familiegjenforening etter at regjeringen skjerpet underholdskravet. Den 7. mai 2009 skrev både Namdalsavisa, Nationen og Dagbladet om den norske gårdbrukeren fra Bindal, som ville gifte seg med sin russiske kjæreste. UDI har gitt avslag på familiegjenforening med den begrunnelse at gårdbrukeren ikke kan forsørge sin utkårede.
Tall fra Budsjettnemnda for jordbruket viser at snittinntekten per årsverk i jordbruket i fjor var 202 600 kr. Gårdbrukeren fra Bindal hadde i fjor en skattbar inntekt på drøyt 190 000 kr. Som gårdbrukere flest har han investert penger i gården og har derfor avskrevet store summer, for deretter å bli ført opp med en lavere inntekt. Underholdskravet innebærer i dag at referansepersonen må ha en årsinntekt på 215 200 kr.
Gårdbrukeren eier flere eiendommer og har formue, men i regelverket til UDI står det ingenting om at formue skal medregnes i inntekten. En stor yrkesgruppe er dermed avskåret fra å skaffe seg utenlandske ektefeller.

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: Siden spørsmålet gjelder utlendingsregelverket som ligger under Arbeids- og inkluderingsdepartementets ansvarsområde, har landbruks- og matministeren bedt meg besvare spørsmålet.

Formålet med underholdskravet er at partene i en sak om familieinnvandring skal være selvforsørget dersom opphold innvilges. Ved instruks fra departementet av 21. juli 2008 ble kravet til inntekt hevet fra lønnstrinn 1 i statens lønnsregulativ (for tiden kr. 198 400 per år) til lønnstrinn 8 (for tiden kr. 215 200 per år).

Det følger av utlendingsforskriften at underholdskravet etter gjeldende regelverk skal anses sikret når utlendingen:

- vil få arbeidsinntekt av tilstrekkelig omfang. Inntekt fra heltidsarbeid anses som hovedregel som tilstrekkelig,

- oppebærer pensjon eller andre faste periodiske ytelser, når dette er av tilstrekkelig omfang,

- har egne midler som anses som tilstrekkelig. Utlendingsdirektoratet kan kreve et bestemt beløp overført til norsk bank og helt eller delvis båndlegge beløpet for en bestemt tid, eller

- vil få studielån eller stipend av tilstrekkelig omfang.

I henhold til forskriften kan det blant annet gjøres unntak fra underholdskravet når søkeren er barn, ektefelle eller samboer til norsk borger. For ektefeller og samboere gjøres det ikke unntak dersom partene er under 23 år.

Når Utlendingsdirektoratet (UDI) vurderer underholdskravet i saker der referansepersonen er selvstendig næringsdrivende, ber de om dokumentasjon som kan sannsynliggjøre at vedkommende vil ha en inntekt på minst kr. 215 200 i den perioden søknaden gjelder for. Dette skal være midler som kan brukes til forsørgelse.

UDI foretar en konkret vurdering basert på den dokumentasjonen som foreligger i hver enkelt sak. For selvstendig næringsdrivende med enkeltmannsforetak ses det på brutto inntekt for den personen det gjelder. I denne forbindelse innhentes følgende dokumentasjon:

- likningsattest

- momsoppgave for selvstendig næringsdrivende

- siste måneds saldobalanse

- næringsoppgave

- uttalelser fra regnskapsfører om fremtidig inntekt

Uttalelse fra regnskapsfører gir nyttig informasjon fordi det ellers kan være vanskelig å anslå fremtidig inntekt.

Vurderingen i disse sakene er med andre ord mer sammensatt enn når man vurderer inntekten til en arbeidstaker. I praksis ser man ofte hen til tidligere inntekt for å kunne vurdere fremtidig inntekt. Når det gjelder formue er det et krav at de midlene som skal dokumentere underholdskravet, skal være disponible midler.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendte i oktober i fjor ut et høringsbrev med forslag til nye og strengere forskriftsregler om krav til sikret underhold. Departementet vurderer nå høringssvarene.