Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1222 (2008-2009)
Innlevert: 20.05.2009
Sendt: 22.05.2009
Rette vedkommende: Forsknings- og høyere utdanningsministeren
Besvart: 03.06.2009 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

André N. Skjelstad (V)

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): Hvorfor blir ikke skuespillerutdanningen ved Høgskolen i Nord-Trøndelag behandlet på samme måte som skuespillerutdanningen ved Akademiet for scenekunst ved Høgskolen i Østfold og skuespillerutdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo?

Begrunnelse

Det er tre offentlige skuespillerutdanninger med bachelorgrad i Norge: Høgskolen i Nord-Trøndelag, Kunsthøgskolen i Oslo og Akademi for Scenekunst ved Høgskolen i Østfold. Utover basistilskuddet som går til høgskolen, mottar skuespillerutdanningen ved Høgskolen i Østfold et tilskudd for hver student i kostnadskategori A (119 000 kr) og Kunsthøgskolen i Oslo et tilskudd per student som ligger vesentlig høyere enn tilskuddet til Høgskolen i Østfold. Høgskolen i Nord-Trøndelag mottar et tilskudd per student i kostnadskategori E (39 000 kr).

Tora Aasland (SV)

Svar

Tora Aasland: Spørsmålet gjelder finansieringen av de offentlige skuespillerutdanningene på universitets- og høyskolenivå ved Høgskolen i Nord- Trøndelag, Høgskolen i Østfold og Kunsthøgskolen i Oslo, og hvorfor skuespillerutdanningene ved de tre institusjonene behandles ulikt. Som ansvarlig statsråd for høyere utdanning vil jeg besvare spørsmålet.

Stortinget innførte finansieringssystemet for universiteter og høyskoler fra og med 2002, iht. forslag fra departementet i St.prp. nr. 1 (2001-2002). Finansieringssystemet er et virkemiddel som skal bygge opp under målene i Kvalitetsreformen. Systemet ble bygd opp rundt tre hovedkomponenter: basiskomponent, undervisningskomponent og forskningskomponent. Basiskomponenten er ikke resultatbasert, mens undervisningskomponenten og forskningskomponenten er gjort delvis resultatbaserte.

De to statlige kunsthøyskolene omfattes ikke av de resultatbaserte delene av finansieringssystemet, og det kan dermed ikke settes opp en direkte sammenlikning av tilskudd per student ved kunsthøyskolene uten at man samtidig tar hensyn til en rekke andre faktorer. Bakgrunnen for at kunsthøyskolene er holdt utenfor de resultatbaserte delene av finansieringssystemet er blant annet at kunsthøyskolenes egenart gjør indikatorene i systemet lite egnet til å stimulere aktiviteten ved disse høyskolene.

I undervisningskomponenten er alle studier inndelt i seks kostnadskategorier fra A til F, avhengig av en vurdering av ulik grad av lærer- og utstyrsintensitet (kostnader) ved det enkelte studium. Inndelingen i kostnadskategorier er gjort etter relativt grove gjennomsnittsbetraktninger. Det gis ulik utelling for det enkelte studium i undervisningskomponenten avhengig av innplassering. Ved opprettelse av nye studieplasser fra Kunnskapsdepartementet blir 60 % av antatte kostnader for den aktuelle kostnadskategori dekket gjennom økte basismidler det året som studieplassene opprettes. Resterende 40 % vil institusjonene motta etter to år gjennom økt uttelling i undervisningskomponenten. Dette forutsetter imidlertid at studieplassene er fylt opp og at studentene består eksamen, slik at avlagte studiepoeng ved institusjonen øker.

Innplassering av (nye) studieprogrammer i kostnadskategorier er en del av arbeidet med undervisningskomponenten i finansieringssystemet i forbindelse med de årlige statsbudsjettene. Nye studier blir plassert i en kostnadskategori etter innspill fra institusjonene og en faglig vurdering av departementet. Skuespillerutdanning ved høyskolene i Østfold og Nord-Trøndelag er ved opprettelsen av studiene plassert i ulik kostnadskategori, etter at departementet har gjennomgått innholdet i utdanningene og vurdert dem forskjellig. I den grad utdanningene har endret innhold etter opprettelsen, kan departementet foreta en ny vurdering av innplassering av disse studiene.

Dersom en utdanning flyttes opp en kostnadskategori, fører det i seg selv ikke med seg ekstra midler, med mindre det eksplisitt følger ekstra bevilgninger med en slik endring. En endring av kostnadskategori uten ekstra budsjettmidler medfører at en flytter midler fra basis i utdanningskomponenten. Dette kan i så fall medføre endring i den resultatbaserte delen av undervisningskomponenten senere, som følge av endringer i avlagte studiepoeng. Imidlertid kan avlagte studiepoeng både gå opp og ned, noe som altså kan medføre enten mer eller mindre midler til institusjonen.

Selv om gjeldende finansieringssystem er bygd opp av ulike komponenter, mottar institusjonene en samlet bevilgning som de har økonomiske fullmakter til å disponere for å nå sine mål. Dette innebærer at institusjonene selv finner den ønskede fordelingen mellom enkelte avdelinger/fakulteter, fagmiljøer eller forskergrupper, slik at institusjonen som helhet oppnår resultater innenfor utdanning, forskning og formidling.