Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1247 (2008-2009)
Innlevert: 27.05.2009
Sendt: 28.05.2009
Besvart: 05.06.2009 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): En kvinne var utsatt for en ulykke som medførte at hun måtte amputere det ene benet midt på låret. Kvinnen er 72 år og har en protese i kneet i det benet hun fortsatt har. Hun er, etter langt sykeleie og rehabilitering, vendt tilbake til egen leilighet som måtte gjennomgå omfattende tilpassing for at hun skulle kunne klare seg der. Tilpassingen har kostet over kr. 100000 som er skaffet ved refinansiering av boliglån og ekstra lån fra Husbanken.
Har ikke kommunen/Nav plikt til å gi økonomisk bistand til tilretteleggingen?

Begrunnelse

Etter at kvinnen kom hjem til egen leilighet har hun i ca. 1 måned mottatt hjemmesykepleie 2 ganger om dagen. Hun sitter nå i rullestol og terskler og dører er blitt byttet ut slik at rullestolen kan passere. Hun har fått låne en seng fra Hjelpemiddelsentralen, men måtte kjøpe ny madrass selv fordi den som fulgte med sengen ikke var god å ligge på. Badet i leiligheten måtte bygges om for at hun skulle ha adgang og muligheter til å bruke dusj og kraner. Fra kommunen har hun fått påpekt at hun er tidligere sykepleier og at hun har "for god" pensjon. Hun har derfor ikke fått noen økonomisk bistand.

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: Personer med varig og vesentlig nedsatt funksjonsevne kan etter folketrygdloven
§ 10-7 jf. § 10-6 få stønad til løsørepregede hjelpemidler eller utstyr. Eksempler er trappeheiser og prefabrikkerte rullestolramper. Folketrygden dekker ikke bygningsmessige endringer.
Ved behov for bygningsmessig tilpasning, vil imidlertid kommunen og/eller Husbanken kunne yte behovsprøvd støtte. Jeg har derfor innhentet følgende opplysninger om regelverket under henholdsvis helse- og omsorgsministerens og kommunal- og regionalministerens ansvarsområder:
Kommunen skal etter sosialtjenesteloven § 3-4 medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. I rundskriv I-1/93 til loven er angitt at en formålstjenlig bolig er viktig for å oppnå eller opprettholde en akseptabel levestandard og en mest mulig selvstendig tilværelse. En slik bolig vil for personer med nedsatt funksjonsevne bidra til at en unngår eller utsetter opphold i institusjon. Sosialtjenestens medvirkningsansvar gir imidlertid ikke den enkelte rett til å kreve tilpasset bolig fra kommunen.
Funksjonshemmede med behov for tilrettelegging av bolig kan søke om støtte til bygningsmessige endringer fra Husbanken. Dette gjelder også personer som samtidig fyller vilkårene for stønad til hjelpemidler etter folketrygdloven § 10-7 jf. § 10-6. Husbanken kan gi boligtilskudd til kjøp/utbedring/tilpasning samt til prosjektering. Størrelsen på tilskuddet er behovsprøvd og gis ut fra en helhetsvurdering av behov, økonomi og muligheter for støtte fra andre offentlige støtteordninger. For øvrig yter Husbanken grunnlån, som også kan gis til tilpasning av boliger for personer med nedsatt funksjonsevne.