Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1255 (2008-2009)
Innlevert: 28.05.2009
Sendt: 29.05.2009
Besvart: 08.06.2009 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): SFTs rapport av 2. februar 2009 er en bekreftelse på at fluorinerte forbindelser i tillegg til å være persistente og giftige også er bioakkumulative, noe som vil påvirke miljøet for generasjoner fremover. Flere land har innført forbud og strenge restriksjoner mot utslipp av fluorinerte forbindelser i naturen.
Har miljø- og utviklingsministeren evaluert innhold og konsekvenser av SFTs rapport TA244/2009 av 3. februar 2009, og hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å stoppe/redusere denne type utslipp?

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Perfluorerte forbindelser er en stor gruppe kjemiske stoffer, der kunnskapen om helse- og miljøegenskapene er mangelfull for de fleste forbindelsene.

PFOS og PFOS-relaterte forbindelser er omfattet av det nasjonale målet om å redusere utslippene vesentlig innen 2010 og å stanse bruk og utslipp innen 2020. I 2007 innførte vi forbud mot PFOS og PFOS-relaterte forbindelser i brannskum, tekstiler og impregneringsmidler. Brannskum har vært den største utslippskilden for PFOS i Norge. PFOS er en persistent og akkumulerbar forbindelse som er funnet spredt i miljøet. Stoffet er giftig og gir effekter blant annet på reproduksjon.

Da PFOS i brannskum ble forbudt, var alternativene også basert på perfluorerte forbindelser. Tilgjengelig informasjon indikerte at alternativene hadde mindre alvorlige miljøeffekter enn PFOS, og at miljøbelastningen fra brannskum ville bli mindre ved å gå over til disse. Det finnes lite informasjon om de perfluorerte forbindelsene som har erstattet PFOS i brannskum, men tilgjengelig informasjon for den perfluorerte forbindelsen 6:2 fluortelomersulfonat (6:2 FTS) har tydet på lavere toksisitet og potensial for bioakkumulering enn for PFOS. I følge Statens forurensningstilsyn var det derfor uventet at 6:2 FTS var en av forbindelsene som ble funnet i høyest konsentrasjoner i meitemark rundt brannøvingssteder i undersøkelsen som det refereres til i spørsmålet. Selv om man i undersøkelsen fant høye nivåer av 6:2 FTS i meitemark, fører PFOS til skadelige effekter på reproduksjon hos meitemark ved mye lavere konsentrasjoner enn 6:2 FTS. Det er imidlertid begrensede data for 6:2 FTS og man har behov for å øke kunnskapen.

Statens forurensningstilsyn arbeider derfor for å øke kunnskapsnivået for flere av de perfluorerte forbindelsene. Arbeidet er nedfelt i en egen handlingsplan og omfatter blant annet kartlegging av egenskaper, bruksområder og omfang av bruk. Statens forurensningstilsyn vil kartlegge en rekke av erstatningsstoffene for PFOS i miljøet for å se hvorvidt stoffene kan gjenfinnes i naturen. De første dataene ventes tidlig i 2010 og vil være viktige for å vurdere hvorvidt ytterligere tiltak knyttet til brannskum skal settes i gang.

Det nye omfattende europeiske kjemikalieregelverket REACH blir også et svært viktig virkemiddel for å øke kunnskapsnivået om og sikkerheten rundt perfluorerte forbindelser. Gjennom dette regelverket stilles det en rekke informasjonskrav til importører og produsenter som må oppfylles for å kunne omsette kjemikaler på det europeiske markedet.

Når det gjelder brannskum er sikkerhet og effektivitet ved slukking en del av vurderingen. Samtidig må vi arbeide for gode og sikre alternativer som er miljøvennlige, og dermed hindre skadelige effekter på miljø og mennesker.