Svar
Kristin Halvorsen: Den internasjonale økonomiske krisen har bidratt til at de tradisjonelle industrilandene nå er inne i det sterkeste økonomiske tilbakeslaget siden andre verdenskrig. Også norsk økonomi påvirkes, men den økonomiske nedgangen ventes ikke å bli like kraftig hos oss som i mange andre land. Dette må ses i sammenheng med at høye oljeinvesteringer bidrar til å holde aktiviteten oppe i viktige deler av norsk økonomi, samtidig som den økonomiske politikken i Norge nå gir svært kraftige stimulanser til innenlandsk etterspørsel. Siden oktober 2008 har Norges Bank i seks omganger senket styringsrenten med til sammen 4,25 prosentpoeng, til 1,5 pst. Dersom rentenedgangen slår fullt over i bankenes innskudds- og utlånsrenter, vil dette isolert sett bidra til å øke husholdningenes inntekter med over 30 mrd. kroner på årsbasis. Norges Bank har signalisert at renten kan bli satt ytterligere ned.
Også finanspolitikken er svært ekspansiv. Regjeringens forslag i Revidert nasjonalbudsjett innebærer et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd i 2009 på nesten 130 mrd. kroner. Dette er 9,5 mrd. kroner mer enn anslått da den finanspolitiske tiltakspakken ble vedtatt i Stortinget i februar i år. Bruken av oljeinntekter anslås å øke med 55 mrd. kroner fra 2008 til 2009, målt i 2009-priser, tilsvarende en budsjettimpuls på 3 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Målt ved denne indikatoren er budsjettet for 2009 det klart mest ekspansive på over 30 år. Tiltakene kommer denne gangen mye tidligere i nedgangen enn det som var tilfellet på slutten av 1980-tallet, jf. figur 3.1B på side 35 i Revidert nasjonalbudsjett 2009. Samtidig er budsjettimpulsen langt større enn det som er vedtatt eller planlagt iverksatt i de fleste andre land, også i land som er rammet langt hardere av den økonomiske krisen enn Norge. Tall fra OECD viser en gjennomsnittlig finanspolitisk stimulans i medlemslandene på om lag 1,7 pst. av BNP i 2009, litt over halvparten av den norske stimulansen.
I den finanspolitiske tiltakspakken som Regjeringen la fram i slutten av januar i år ble det lagt vekt på at tiltakene skulle være målrettede, midlertidige og gi god uttelling for økt ressursbruk, samtidig som de skulle legge til rette for nødvendige omstillinger i privat sektor. Bygg- og anleggsnæringen er en konjunkturutsatt næring, som også denne gangen ser ut til å bli særlig rammet av svakere etterspørsel, selv om dette skjer fra et uvanlig høyt aktivitetsnivå. På denne bakgrunnen ble tiltakspakken i stor grad rettet inn mot vedlikehold og investeringer i offentlig infrastruktur. Regjeringen la også opp til målrettede skatteendringer rettet inn mot lønnsomme virksomheter med midlertidige problemer som følge av konjunkturnedgangen.
Vurdert opp mot de kriteriene som lå til grunn for Regjeringens finanspolitiske tiltakspakke framstår ikke redusert arbeidsgiveravgift som et særlig hensiktsmessig virkemiddel. En reduksjon i arbeidsgiveravgiften er et bredt og lite treffsikkert tiltak. Det er også forholdsvis kostbart. I svar på spørsmål 5 fra Høyre av 18. mai 2009 framgår det at en reduksjon i arbeidsgiveravgiften for privat sektor med 2,5 prosentpoeng fra 1. juli 2009 vil øke det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet med ytterligere 5,8 mrd. kroner i 2009. Helårsvirkningen av en slik senking av avgiften anslås til om lag 17,5 mrd. kroner påløpt. I Samfunnsøkonomen nr. 4 2009 er det publisert beregninger fra SSB som viser klart svakere effekt på aktivitet og arbeidsledighet av redusert arbeidsgiveravgift enn av en tilsvarende økning i offentlig sektors kjøp av varer og tjenester fra privat sektor.
I Revidert nasjonalbudsjett er det gitt anslag for utviklingen i norsk økonomi for inneværende og neste år. Anslagene er basert på at situasjonen i finansmarkedene gradvis bedres gjennom 2009 og 2010, godt hjulpet av svært lave renter, meget ekspansiv finanspolitikk og av de omfattende likviditets- og kredittpolitiske tiltakene som er gjennomført. BNP for Fastlands-Norge anslås å falle med om lag 1 pst. i 2009, mens det anslås en oppgang på ¾ pst. i 2010. En slik utvikling vil kunne gi en fortsatt svekkelse av arbeidsmarkedet i 2010, men ikke like markert som i 2009. Arbeidsledigheten anslås å stige fra 2½ pst. av arbeidsstyrken i 2008 til 3¾ pst. i 2009. Dette innbærer en oppgang på i overkant av ett prosentpoeng over de neste tre kvartalene, til rundt 4¼ pst. i 4. kvartal, noe som tilsvarer om lag 110 000 ledige. Etter hvert som aktiviteten i norsk økonomi tar seg opp neste år, er det grunn til å tro at oppgangen i ledigheten gradvis stopper opp. For 2010 er det anslått at ledigheten vil flate ut på i underkant av 4¾ pst. Til sammenlikning har Statistisk sentralbyrå anslått arbeidsledigheten til 4,6 pst. som gjennomsnitt for 2010. I 1992 og 1993 var arbeidsledigheten oppe i 6,5 pst. av arbeidsstyrken.
Statistisk sentralbyrå la 26. mai fram nye anslag for utviklingen i norsk økonomi som ligger relativt nær anslagene i Revidert nasjonalbudsjett 2009. SSB anslår en nedgang i BNP for Fastlands-Norge på 1,4 pst i inneværende år og en vekst på 1 pst i 2010. Arbeidsledigheten anslås til 3,8 pst. i år og til 4,6 pst neste år. SSBs anslag for 2010 er om lag på linje med nivået gjennom de tre siste årene av forrige stortingsperiode.
Det er stor usikkerhet både om styrken og varigheten på det økonomiske tilbakeslaget, og Regjeringen følger nøye med på utviklingen i norsk økonomi. Utviklingen i arbeidsmarkedet vil være en sentral del av grunnlaget for Regjeringens økonomiske politikk for 2010, som vil bli presentert i stats- og nasjonalbudsjettet til høsten.