Skriftlig spørsmål fra Svein Flåtten (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:1267 (2008-2009)
Innlevert: 02.06.2009
Sendt: 02.06.2009
Besvart: 12.06.2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Svein Flåtten (H)

Spørsmål

Svein Flåtten (H): På bakgrunn av reportasjer i Aftenposten om en skattyters møte med Skatteetaten, ble saken tatt opp med finansministeren i Stortingets spørretime i fjor høst, jfr. begrunnelsen. Ny reportasje og ny dokumentasjon viser nå en sjokkerende mangel på oppfølging etter at både statsråden og etaten ga offentlig uttrykk for at denne konkrete saken hadde deres største bevåkenhet.
Hva vil statsråden gjøre for å bedre sitt og etatens omdømme i denne saken og forsikre skattebetalerne om at dette ikke er etatens generelle holdninger?

Begrunnelse

I Stortingets spørretime 15.10.08 tok undertegnede opp enkeltskattyteres katastrofale møter med ligningsmyndighetene basert på veldokumenterte reportasjer i Aftenposten. Dokumentasjonen gjaldt særlig en sak for en skattyter fra Råde i sitt møte med Skatt Øst gjennom mange år. Statsråden svar både i spørretimen og opplysninger senere fra skattedirektoratet forsikret om at det var praksis å ta opp saker som var mer enn 10 år gamle i spesielle tilfelle. Så viser det seg gjennom ny reportasje i Aftenposten 30. mai 2009 at Skatteetaten ikke lever opp til de løfter finansministeren og skatteetaten har avgitt om denne saken. En sak er at resultatene ikke blir slik skattyter primært anfører, men oppfølgingen fra Skatteetaten synes også å ha vært under enhver kritikk med hensyn til svar på henvendelser og fremdrift i saken, slik det har vært hele tiden. Man gir ikke engang bekreftelser på at korrespondanse i saken er mottatt. Når Aftenposten i våres igjen purrer på vegne av skattyter over treg saksbehandling, så er svaret fra saksbehandler at "sånt skjer" og at de har mange saker til behandling.
Med sakens bakgrunn og med finansministerens eget utsagn i Stortingets spørretime om at saker som blir offentlige skal gås gjennom både av henne og skatteetaten, så er det oppsiktsvekkende at Skatteetaten ikke sørger for en raskere saksbehandling og en avklaring av slike saker som søkelyset først er kommet på.
Avisens reportasjer har jo til fulle vist hvilken påkjenning dette har vært for et enkeltmenneske. Det illustreres godt av skattyters utsagn i Aftenposten 30. mai 2009:

"Skatteetaten har ødelagt livet mitt, og så gidder de ikke engang svare".

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Saken det vises til er svært omfattende, og gjelder spørsmål om endring av ligning for flere inntektsår. Finansdepartementet har ikke foretatt noen grundige, materielle vurderinger i saken, da enkeltsaker som denne bør håndteres av skatteetaten. Etter spørretimen i oktober 2008 har departementet blitt holdt orientert om sakens fremdrift, og jeg er kjent med at det har vært løpende kontakt mellom skattyteren og skattekontoret i form av korrespondanse og møtevirksomhet. Forsinkelse av saksbehandlingen i dette tilfellet må også ses i lys av sakens kompleksitet og omfang. En grundig vurdering av alle sakens sider må nødvendigvis ta noe tid. Jeg vil imidlertid sørge for at skatteetaten ser på sine rutiner for foreløpig svar i saker som ligger an til å ta uvanlig lang tid.
Når det gjelder fristene for endring av ligning, følger det av ligningsloven § 9-6 nr. 1 at spørsmål om endring av ligning ikke kan tas opp mer enn ti år etter inntektsåret. Ligningsloven er klar på dette punktet. Dette innebærer at skatteetaten ikke har myndighet til å endre ligningen dersom skattesaken ikke er tatt opp til endring innen fristen har løpt ut.
Fristreglene gjelder ikke det endelige vedtaket i endringssaken. Det er tilstrekkelig at skattyter beviselig har tatt opp spørsmålet til endring innen fristen, eller at skattekontoret innen fristen har besluttet å starte endringssak (enten av eget tiltak eller som svar på anmodning fra skattyteren eller andre). Dette avbryter fristen, og det avsluttende vedtak i endringssaken kan dermed komme en god stund etter fristen. Som jeg pekte på i mitt svar i spørretimen, betyr dette at det springende punkt etter fristreglene ofte vil være om det kan påvises et slikt fristavbrudd. Dette vil gjerne være et bevisspørsmål.
Det stemmer ikke, som det står i Aftenpostens reportasje, at jeg under spørretimen åpnet for at etaten i spesielle tilfeller kan endre en ligning til tross for at tiårsfristen er utløpt. Det er heller ingen etablert praksis i skatteetaten for å ta opp endringssaker etter utløpet av denne lengstefristen. Det som kan forekomme, er i stedet vurdering av billighetsnedsettelse, som det ikke er noen formell lengstefrist for.
Begrunnelsen for lengstefristen ved ligningsendring er at skattyter og skatteetaten etter en viss, romslig tid skal kunne innrette seg på at ligningen blir stående, slik at det blir satt sluttstrek for eldre saker. Skatteetatens arkivsystemer er innrettet på dette, slik at det vil kunne by på dokumentasjonsproblemer å gjenoppta særlig gamle saker. I de aller fleste tilfeller må denne lengstefristen oppfattes som rimelig, selv om det unntaksvis kan hende at en vanskelig situasjon vanskeliggjøres ytterligere når det ikke lenger er mulig å få endret en gammel ligning.
Når det gjelder den konkrete saken du viser til, er spørsmålet om gjenopptakelse av ligningene nå endelig avgjort. Skattekontoret har opplyst skattyter om at han har mulighet til å sende inn søknad om ettergivelse av skatt.