Skriftlig spørsmål fra Anders Anundsen (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1268 (2008-2009)
Innlevert: 02.06.2009
Sendt: 03.06.2009
Besvart: 11.06.2009 av kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell

Anders Anundsen (FrP)

Spørsmål

Anders Anundsen (FrP): På hvilken måte vil statsråden bidra til å sikre seg mot at en skaper en todelt skole i Norge hvor det blir et kvalitetsmessig skille mellom skoler med og uten høy andel minoritetselever?

Begrunnelse

Dagsavisen 2. juni d.å. har et oppslag om minoritetselever som velger andre skoler enn den de bor nærmest, fordi de frykter at kvaliteten på nærskolen er for dårlig. Det er bra at elever som ønsker det kan benytte seg av delvis fritt skolevalg og velge andre skoler enn den de bor nærmest. Det er imidlertid en utfordring dersom det er riktig at skoler med høy andel minoritetsspråklige elever leverer faglig dårligere enn andre skoler. Familien til eleven som brukes som eksempel i Dagsavisen sier også at den kulturelle miksen kan utgjøre en utfordring for læringsfokuset.
Utfordringen det vises til i Dagsavisen er relatert til Oslo, men det er grunn til å tro at tilsvarende problemstillinger gjør seg gjeldene også i andre store byer.

Bård Vegar Solhjell (SV)

Svar

Bård Vegar Solhjell: Skolen skal være en møteplass for alle befolkningsgrupper. Jeg er opptatt av å sikre en god og likeverdig opplæring for alle elever, uavhengig av elevens bakgrunn og forutsetninger. Ulikheter i kultur, språk og religiøs bakgrunn kan være en verdifull kilde til kunnskap og forståelse og kan bidra til aksept for og anerkjennelse av ulikheter.

Hvilken skole barna har rett til å gå på avhenger først og fremst av hvor barnet er bosatt. I følge opplæringsloven § 8-1 har alle elever rett til å gå på den nærmeste skolen i kommunen. Jeg mener at det ikke er en god løsning å busse elever til andre skoler, slik det foreslås i oppslaget i Dagsavisen. Det er viktig at barna går på en skole i det som er deres naturlige nærmiljø, blant annet for å gi barna et fast holdepunkt i nærmiljøet. Loven gir adgang for kommunen til å innvilge søknad om å få gå på en annen skole enn den nærmeste. Dersom det ikke skulle være mulig å gå på en annen skole enn den nærmeste, vil det kunne bidra til flytting fra skolens opptaksområde og dermed til ytterligere segregering i området. Det avgjørende for å motvirke flytting på grunn av et utilfredsstillende læringsmiljø, er at alle skoler har høy kvalitet på undervisningen.

Norge har deltatt i OECD- studien Migrant Education som ett av seks land. Den norske landrapporten er nå offentliggjort (08.06.09). I rapporten er segregering, særlig i Oslo, nevnt som en av flere utfordringer. Det foreslås ulike tiltak for å motvirke negative følger av geografisk separering av ulike befolkningsgrupper. Ett av disse tiltakene er å evaluere undervisningspraksis i skoler hvor det er mange minoritetsspråklige elever. Departementet vil vurdere forslagene som er fremsatt.

Årsaken til at karakternivået på skoler med mange minoritetsspråklige er lavere enn på skoler med få minoritetsspråklige, er sammensatt. En viktig faktor er at mange minoritetsspråklige elever har svake norskferdigheter. En god del av elevene kommer direkte fra mottak etter kort tid i landet og skal gjennomføre eksamen på lik linje med elever som har gått i norsk skole i 10 år, og som har norsk som morsmål. For å sikre at elever fra språklige minoriteter så som fort som mulig lærer seg godt nok norsk til å følge den vanlige opplæringen, har opplæringsloven bestemmelser om at disse elevene har rett til særskilt språkopplæring, det vil si særskilt norskopplæring og om nødvendig også morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Regjeringen har i Ot. prp. nr. 55 (2008-2009) foreslått at det presiseres i opplæringsloven og privatskoleloven at minoritetsspråkliges ferdigheter i norsk skal kartlegges, slik at elevene får oppfylt retten til særskilt språkopplæring i tråd med intensjonen i loven, det vil si som en overgangsordning til elevene har tilstrekkelig kunnskap i norsk til å følge den vanlige opplæringen. Kartlegging skal sikre at elevene får opplæring som samsvarer med ferdigheter og behov.

Forskning viser at generell kvalitetsutvikling i skolen kommer de fleste elevgrupper til gode. St. meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen legger derfor betydelig vekt på generelle tiltak for økt kvalitet snarere enn tiltak rettet mot spesifikke elevgrupper. Sentrale tiltak er tidlig innsats gjennom økt lærertetthet og forsterket plikt til tilpasning av opplæringen i tidlige skoleår. I tillegg gjennomføres det en betydelig satsing på kompetanseutvikling for lærere og skoleledere. Kvalitativt god undervisning gitt av lærere med høy faglig kompetanse innenfor rammen av en tydelig skoleledelse, er blant de mest effektive tiltakene for økt læring. I tillegg legger meldingen opp til mer støtte og tettere oppfølging på alle nivåer i sektoren, blant annet gjennom utvidelse av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Videre har Regjeringen lagt fram St.meld. nr. 11 (2008-2009) Læreren: rollen og utdanningen som vil styrke kvaliteten på lærerutdanningen. Disse tiltakene for økt kvalitet i grunnopplæringen og vil komme alle elevgrupper til gode, også minoritetsspråklige elever.

Regjeringen har oppnevnt et offentlig utvalg som skal gjennomgå opplæringstilbudet til minoritetsspråklige barn, unge og voksne (Østbergutvalget). I følge mandatet skal utvalget foreta en helhetlig gjennomgang av opplæringstilbudet for minoritetsspråklige for å legge forholdene bedre til rette for at minoritetsspråklige får en likeverdig opplæring, et best mulig læringsutbytte og læringsmiljø og tilegner seg gode grunnleggende ferdigheter. Utvalget skal levere en delinnstilling om barnehage og grunnskole mot slutten av 2009, og avlegge sin endelige innstilling innen 1. juni 2010.