Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1303 (2008-2009)
Innlevert: 08.06.2009
Sendt: 09.06.2009
Besvart: 17.06.2009 av finansminister Kristin Halvorsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Frivillige som serverer mat på eldresenter uten å få penger for det, må betale skatt av et måltid de får når de serverer. Dette fremgår av Drammens Tidende 6. juni og VG 7. juni. Årsaken er at skattemyndighetene mener måltidet må ses på som lønn. De frivillige ender altså opp med ekstra skattekostnad (trekk i lønn/pensjon) som takk for innsatsen.
Synes ikke finansministeren disse reglene er smålige og urimelige, og vil finansministeren nå endre reglene, slik at ikke slik frivillig innsats spoleres?

Begrunnelse

Årsaken til at de frivillige må skatte er at de kommer over 1000-kronersgrensen for oppgaveplikt som gjelder for kommunale foretak. Frivillige organisasjoner har et tak på 4000 kroner.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Det generelle utgangspunkt er at alle former for ytelser mottatt i arbeidsforhold er skattepliktige. Fra dette utgangspunktet er det gjort enkelte unntak.

Reglene om fritak for lønnsoppgaveplikt (og derfor skattefritak) for utbetalinger opp til fastsatte beløpsgrenser har ulik begrunnelse. Den generelle grensen på 1000 kroner, som også gjelder for kommunale foretak, er begrunnet ut fra administrative hensyn. Argumentet er at en arbeidsgiver ikke bør pålegges oppgaver med innberetning og forskuddstrekk på så moderate ytelser. Den tilsvarende grensen for lønnsoppgaveplikt for utbetalinger fra frivillige organisasjoner er på 4000 kroner. For frivillige organisasjoner, som ofte har svært begrensede administrative ressurser, gjør argumentet om å begrense belastningen med innberetning mv. seg gjeldende i større grad enn for alminnelige arbeidsgivere. I tillegg er denne grensen bevisst satt høyere for å stimulere til frivillig arbeid. Regjeringen hevet for øvrig denne beløpsgrensen fra 2000 til 4000 kroner med virkning fra og med 2008.

Med terskelbeløpet på 4000 kroner kan frivillige organisasjoner for eksempel dekke ett måltid hver dag i over 100 dager i løpet av inntektsåret, uten at det skal beregnes noen skattepliktig fordel (satsen for 2009 for ett måltid er 39 kroner per døgn). I den utstrekning den frivillige mottar ytelser som har en årlig verdi som overstiger 4000 kroner, vil den frivillige innsats gradvis bli mindre fremtredende. Ut fra likhetsbetraktninger vil det i normaltilfellene være rimelig å skattlegge mottakeren for mottatte ytelser som overstiger denne grensen.

Hvilken av beløpsgrensene ovenfor som kommer til anvendelse, bestemmes i dag på bakgrunn av hvordan arbeidsgiver mv. er organisert. Reglene er derfor i stor grad forutberegnelige, og med enkle grep kan man organisere aktiviteten sin slik at man faller inn under det regelverket som legger best til rette for frivillig arbeid, og som samsvarer best med den aktivitet som utføres. Dette vil være en mulighet å vurdere for eksemplet som er nevnt i spørsmålet.

En eventuell økning av grensen fra 1000 til 4000 kroner (samme nivå som for frivillige organisasjoner) hører hjemme i de årlige budsjettbehandlingene. En generell økning for alle arbeidsgivere ville i tilfelle føre til at et betydelig antall lønnsutbetalinger som i dag innberettes som lønn og skattlegges, ikke vil bli innberettet. Det vil redusere grunnlaget for skatt på lønnsinntekt og trygdeavgift. På usikkert grunnlag er det anslått at en slik heving av den generelle grensen til 4000 kroner, vil medføre et provenytap på om lag 100 millioner kroner. Hvorvidt det ville være mulig å avgrense en økning av grensen til frivillige som jobber på kommunale eldresenter og lignende, er en mulighet som jeg vil vurdere fram mot budsjettet for 2010.

Det er ikke tatt hensyn til skattemessige tilpasninger i provenyanslaget. Slike tilpasninger kan få et stort omfang dersom grensene for lønnsoppgaveplikt økes vesentlig utover dagens nivå. Høye grenser vil gi insentiver til i større grad å motta inntekt fra arbeid gjennom denne type utbetalinger, og til å organisere det som i realiteten er ordinært arbeid, utenfor skattesystemet. Dermed stimuleres en form for sosial dumping hvor aktører som opererer innenfor skattesystemet vil kunne få en konkurranseulempe. Videre vil personer som kun, eller i hovedsak, mottar lønn i form av denne typen skattefrie utbetalinger, ikke opparbeide trygderettigheter. Èn konsekvens av dette er at vedkommende ved sykdom, vil kunne få et betydelig inntektsbortfall.

Jeg nevner for øvrig at Regjeringen har gjennomført flere endringer i skattesystemet som har forbedret og forenklet de økonomiske rammebetingelsene for frivillig sektor: Frivillige organisasjoner er for eksempel fritatt for arbeidsgiveravgift når organisasjonens samlede lønnsutgifter er under 450 000 kroner (tidl. 300 000 kroner). Fritaket gjelder imidlertid bare for lønn til ansatte som har lavere lønn enn 45 000 kroner fra organisasjonen (tidl. 30 000 kroner). Disse beløpsgrensene ble hevet med virkning for 2008. Eventuelle lønnsutgifter i forbindelse med næringsvirksomhet inngår ikke i disse grensebeløpene.