Skriftlig spørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1307 (2008-2009)
Innlevert: 09.06.2009
Sendt: 09.06.2009
Besvart: 16.06.2009 av helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen

Harald T. Nesvik (FrP)

Spørsmål

Harald T. Nesvik (FrP): Undertegnede viser til Helsedirektoratets høringsutkast vedrørende ny veileder for prioritert helsehjelp: Øre-, nese-, halssykdommer, hode og halskirurgi. Her fremkommer det at man ser for seg en maksimal ventetid på 26 uker. Undertegnede mener dette er en uholdbar grense, som bør reduseres til maksimalt 13 uker, for samtlige grupper innenfor hørselsomsorgen.
Mener statsråden at 26 uker er akseptabel ventetid for denne pasientgruppen, eller vil han sørge for at utkast til veileder blir endret på dette punktet?

Begrunnelse

Undertegnede viser til Helsedirektoratets høringsutkast vedrørende ny veileder for prioritert helsehjelp: Øre-, nese-, halssykdommer, hode og halskirurgi. Her fremkommer det at man ser for seg en maksimal ventetid på 26 uker. Undertegnede mener dette er en uholdbar grense, som bør reduseres til maksimalt 13 uker, for samtlige grupper innenfor hørselsomsorgen, unntatt raskt progredierende hørselstap, invalidiserende tinnitus, plutselig hørselstap og ensidig nevrogent hørselstap. For disse gruppene bør maksimal ventetid være fire uker.
Det vises til at det i 2006, i de faglige retningslinjene, ble slått fast at ventetider for tilpasning av høreapparater må reduseres til maksimalt 3 måneder. Undertegnede er av den oppfatning at disse faglige retningslinjene er like relevante i 2009 som de var i 2006.
Det er, slik jeg ser det, viktig at denne pasientgruppen får rask og god helsehjelp.
Lang ventetid for denne gruppen vil kunne medføre fravær av sosiale aktiviteter, problemer knyttet til utføring av yrke, sykemeldinger og personlige lidelser.
Det bes derfor om Statsrådens redegjørelse knyttet til den nye veilederen, og om han eventuelt har tenkt å påvirke det videre arbeidet, slik at denne pasientgruppen får maksimalt 3 måneders ventetid på tilpasning av høreapparat.

Bjarne Håkon Hanssen (A)

Svar

Bjarne Håkon Hanssen: Jeg er enig med stortingsrepresentant Harald Nesvik når han mener det er viktig at denne pasientgruppen skal få rask og god helsehjelp. Det er derfor igangsatt flere tiltak for å få en mer helhetlig hørselsomsorg. Som oppfølging av rapporten ”Å høre og bli hørt” er de regionale helseforetakenes ”sørge for”-ansvar for helsehjelp til mennesker med hørselsproblemer, herunder tilpasning av høreapparater, presisert i årets oppdragsdokument. Videre skal de sørge for at det inngås samarbeidsavtaler om oppfølging og rehabilitering knyttet til høreapparatformidling mellom kommuner, spesialisthelsetjeneste og NAV. Det pågår et nasjonalt arbeid med å utarbeide samarbeidsavtalene som mitt departement følger opp i samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Prioriteringsveilederne det henvises til i spørsmålet, er resultat av et samarbeidsprosjekt mellom Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene – ”Riktigere prioriteringer i spesialisthelsetjenesten”. Prosjektets overordnete mål er å utvikle en helhetlig strategi som kan gi større sikkerhet for at spesialisthelsetjenesten driver sin virksomhet i samsvar med gjeldende normer for prioritering. Det har vist seg at prioriteringsforskriften praktiseres ulikt med store geografiske forskjeller som resultat.

Prioriteringsveilederne er utarbeidet av 32 arbeidsgrupper innenfor de største fagområdene i spesialisthelsetjenesten. Arbeidsgruppene er sammensatt av fagmiljøer i spesialisthelsetjenesten, fastleger og brukerrepresentanter, og hver gruppe har behandlet de tilstandene som utgjør omlag 80 prosent av henvisningene fra fastlegene. De har vurdert om pasienter med aktuelle tilstander/sykdommer kan ha rett til nødvendig helsehjelp etter prioriteringsforskriftens tre hovedvilkår; alvorlighet, nytte og kostnadseffektivitet. Innenfor hver tilstand som er vurdert til å kunne ha rett til nødvendig helsehjelp, har de anbefalt lengste medisinsk forsvarlige ventetid basert på internasjonal faglig dokumentasjon.

Veilederne skal fungere som hjelp ved rettighetstildeling og annen veiledning som sikrer riktigere prioritering slik at beslutningene kan tas med større grad av trygghet. De skal videre bidra til større grad av felles forståelse og legitimitet for prioriteringer i klinisk praksis i spesialisthelsetjenesten.

Jeg er kjent med at veilederen det refereres til har vært på høring med de veiledende maksimumsfrister som oppgis. Jeg er også kjent med at bl.a. Hørselshemmedes Landsforbund har kommet med innspill om kortere maksimumsfrister. Det er viktig å være klar over at fristene i veilederne er maksimumsfrister, og at legen som vurderer henvisningen skal sette en individuell frist for den enkelte pasient. Denne fristen skal ta hensyn til individuelle forhold som kan påvirke pasientens rettighet og frist.

Jeg er gjort kjent med at når det gjelder veilederne det her spørres om, har arbeidsgruppen i sin vurdering etter høringsfristen i stor utstrekning tatt hensyn til høringsinnspillene.