Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1314 (2008-2009)
Innlevert: 09.06.2009
Sendt: 10.06.2009
Besvart: 15.06.2009 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Dagfinn Høybråten (KrF)

Spørsmål

Dagfinn Høybråten (KrF): Vil utenriksministeren ta initiativ til å forme en bred internasjonal allianse for å stanse alle henrettelser av barn i Iran?

Begrunnelse

Situasjonen når det gjelder menneskerettighetsbrudd i Iran er alvorlig, og ser på flere områder ut til å forverres. Iran er ett av få land i verden som praktiserer dødsstraff mot mindreårige, til tross for at dette er et klart brudd med FNs barnekonvensjon som landet har ratifisert. Det er kjent at minst ni mindreårige ble henrettet i 2008 og minst tre hittil i år, hvorav flere er rapportert i iranske medier. I og med at praktisk talt alle andre land er uenig i en slik praksis, burde det være mulig å bygge en internasjonal allianse av land med ulik politisk, ideologisk eller religiøst retning mot henrettelse av barn for å presse regimet i Teheran.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Regjeringen er i mot dødsstraff – alltid. Vi reagerer spesielt på henrettelser av mindreårige lovbrytere og bruk av nedverdigende henrettelsesmåter som steining. Jeg deler derfor din bekymring over situasjonen i Iran.

Iran har sluttet seg til FNs konvensjoner om sivile og politiske rettigheter og om barns rettigheter. Konvensjonene forbyr henrettelse av personer som var mindreårige da forbrytelsen som de er dømt for ble begått. I tilfeller hvor vi får meldinger om at mindreårige lovbrytere står i fare for å bli henrettet i Iran, protesterer Norge overfor iranske myndigheter.

Når vi får kjennskap til forestående henrettelser av mindreårige, kalles lederen av Irans ambassade i Oslo inn til Utenriksdepartementet. I tillegg slutter Norge seg til EUs protester i slike saker og ved andre menneskerettighetsbrudd i Iran. Ved at Norge reagerer sammen med EU, blir presset mot Iran sterkere.

Regjeringen markerer også jevnlig Norges holdning i internasjonale fora, som i FN, OSSE og Europarådet, overfor land som benytter dødsstraff og bryter menneskerettighetene.

Ved å protestere mot henrettelse av mindreårige i Iran, deltar Norge tydelig og aktivt for å skape bred internasjonal oppmerksomhet om situasjonen i Iran, og for å minne om Irans internasjonale forpliktelser.

Norges ambassade i Teheran har tatt initiativ til opprettelse av et nettverk for menneskerettighetsspørsmål, der strategier for å arbeide mot henrettelser av mindreårige og beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere som arbeider mot henrettelser av mindreårige, står sentralt.

Norge står sammen med resten av verdenssamfunnet i vår tydelige fordømmelse av iranske myndigheter i disse sakene. Vi har merket oss at iranske myndigheter påvirkes av våre protester. Forholdene for menneskerettighetsforkjempere og tonen i den iranske samfunnsdebatten påvirkes også av den støtte de får fra omverdenen.

Jeg viser også til mitt svar i Stortinget 12. juni i forbindelse med Stortingets behandling av stortingsmelding nr. 15 (2008-2009) om hovedlinjer i utenrikspolitikken, hvor dette spørsmålet ble – som kjent – tatt opp under replikkrunden. Jeg svarte bl.a. at jeg ”slutter meg til en klar fordømmelse av henrettelser av barn. (...) det er utålelig og uakseptabelt. Dette er i fokus i Iran, men det er grunn til å tro at dette også foregår andre steder i verden, og er, slik sett, et menneskerettighetsbrudd som er så alvorlig at det burde påtales alle steder det skjer. Hvorvidt et eget internasjonalt initiativ mot dødsstraff mot barn i Iran er en viktig måte å bruke krefter på, vil jeg ikke utelukke, men jeg vil mene at det som er viktig, er en bred internasjonal opinion og et bredt internasjonalt initiativ mot dødsstraff. Situasjonen i dag i henhold til den sentrale folkeretten er at regjeringer kan si at dødsstraff er en del av deres straffelov som utlandet ikke har noen rett til å se inn i. Her er det mulig å bygge en opinion, og det er klart at de helt outrerte eksemplene på henrettelser av barn og mindreårige, psykisk utviklingshemmede, er veldig viktige fokussaker. Jeg er veldig opptatt av dette globalt, og jeg tror ikke på å knytte det bare til ett enkelt land” (jfr Stortingets referat).